Anne Gro Innstrand bruker sosiale medier som Facebook og Instragram for å informere om utviklingshemning Foto: Patryk Ludwinski

– Matvegring undervurdert blant utviklingshemmede

Spiseforstyrrelser blant personer med utviklingshemming og autisme blir ikke tatt på alvor, mener psykologspesialist Anne Gro Innstrand. Hun får støtte av autismeforeningen.
Fredag, 19 mars, 2021 - 15:15

– Utviklingshemmede kan ha spiseforstyrrelser uten at noen legger merke til det, sier psykologspesialist Anne Gro Innstrand.

Innstrand fokuserer på mennesker med utviklingshemming som også har psykiske lidelser. Torsdag 18. mars hadde hun et arrangement på Facebook kalt Utviklingshemming og spiseforstyrrelser.

Tas ikke på alvor

– Symptomene deres blir ikke alltid tatt like alvorlig som hos personer uten utviklingshemning, forklarer Innstrand.

 Det kan være tegn på spiseforstyrrelser som ikke blir lagt merke til eller tatt på alvor. Hun mener også at måten mennesker med utviklingshemming blir behandlet på og snakket til kan gjøre forholdet til mat komplisert.

– Vi har en tendens til å korrigere voksne mennesker med utviklingshemning i mye større grad enn personer som ikke har nedsatt kognitiv fungering. For voksne mennesker med utviklingshemming så blir ofte kommentarer på mat uheldige. Det er diskiminerende og bryter ned selvtilliten, forklarer hun.

Ofte atypisk

I foredraget kunne hun fortelle at blant utviklingshemmede og de med autismes er det mest vanlig med atypiske spiseforstyrrelser, som betyr at de ikke passer helt inn i diagnoser som anoreksi eller bulimi. De hun har jobbet med sliter ofte med det hun kaller fortyrret spising som matvegring og selektiv spising.

– Forstyrret spising kan være veldig mange ting; problemer med å sette seg til bordet, avslutter måltidet for tidlig, at man spiser bare svært få ting, at man spiser bare ting med en viss konsistens, forteller Innstrand.

Dette er noe som ikke nødvendigvis går utover daglig funksjon. De som opplever disse typene utfordringer med mat kan opprettholde skole eller jobb, ha en normal kroppsmasseindeks (KMI) og vekt, og faller derfor ikke innenfor gruppen med symptomer på spiseforstyrrelser.

Handler om tilrettelegging

For Innstrand er tilrettelegging viktig i arbeidet med mennesker med utviklingshemming og som sliter med forstyrret spising.

– Problemer kan være så enkelt som å gjenkjenne følelsene: «Er jeg sulten? Er jeg mett?». For noen mennesker med autisme kan de spise og kjenne at de er mett, men det er ikke sagt at de slutter å spise av den grunn. Eller de kan være sultne, men trenger hjelp til å sette i gang å spise, forteller hun.

For personer med autismespektertilstander kan målet med et måltid være å bli ferdig med det. Det blir en handlingskjede som skal avsluttes, uten at de nødvendigvis er mette.

– Hvis jeg opplever at noen avslutter måltidet uten å være mette, kan det være jeg starter hele måltidet en gang til. Da dekker jeg bordet og setter frem mat, sånn at de kan ha et måltid til og bli mette, sier hun.

Autismeforeningen sier seg enige


Annette Drangsholt leder i Autismeforeningen får ofte høre om spiseforstyrreler blandt medlemmene. Foto: Autismeforeningen

Annette Drangsholt, leder for Autismeforeningen i Norge, kan bekrefte mye av det Innstrand har observert om mennesker med autismespektertilstander og spiseforstyrrelser.

– Vi får henvendelser gjeldende både for lite og mye spising, veldig sære matvaner, personer som er veldig spesifikke i hva de spiser, forteller Drangsholt.

Drangsholt forteller også at de ofte hører om at noen som tidligere har funnet gode rutiner for mat der de vokste opp kan utvikle problemer når de flytter ut.

– Vi hører at utfordringer knyttet til mat eskalerer ved flytting til eget hjem, eller omsorgsbolig og man er avhengig av hjelp til matlaging. For mange er Fjordland ikke mulig å nyte som et måltid, men det som blir tilbudt. Så vi har flest henvendelser om at det ikke oppleves som så tilrettelagt i eget hjem. Folkehelse, sunn mat og aktivitet er ingen selvfølge når man er avhengig av hjelp i hverdagen, dette må det jobbes med forebyggende og tidlig, avslutter hun.

Emneord: