Byhøner gir kortreist mat og mindre matsvinn

– Hei, hei! Jeg skal bare få tatt på meg noen sko, så kommer jeg ut. 

Kvinnen i blå genser vinker og smiler fra ei halvåpen dør. Det grå huset hennes ligger i et rolig nabolag i Nydalen i Oslo. 

– Sånn. Da var jeg klar. Skal vi kanskje gå bort og se på dem?

Marthe Eikum Tang går de få trappetrinnene fra huset og ned på gårdsplassen. Det knaser i grusen under føttene hennes, når hun går bort til carporten noen meter unna inngangsdøra. I carporten hennes har hun derimot ingen bil, for der tripper fire, brune høner rundt i en hønsegård. 

Gir matrester og får egg tilbake 

Tang åpner porten til innhegningen, og går mot det blå hønsehuset. Den stramme lukten av høy, fjær og hønsebæsj er det første som møter henne, før hønene begynner å hakke på skoene hennes. 

Hønene klukker høyere. De skvetter ikke unna når de får besøk, men tripper nysgjerrig bort mot matmor. Kanskje er det noe mat å få? Ei av hønene løftes opp av Tang. Hun er den minste av fire høner, og heter Pippi.

– De er av typen brun lohmann. Det er en industrihøne egentlig, forteller Tang, og viser stolt fram den brune høna. 

Høna er litt urolig, men roer seg fort ned etter noen stryk over fjærene. 

Høner i hagen er en koselig hobby, men kosen er ikke den eneste fordelen.

– Vi tenkte litt på miljø også da vi fikk dem. De spiser all den maten vi ikke spiser, som tørre brødskiver og middagsrester, forteller Tang. 

Hønene legger ett egg hver om dagen. Eggene er brune, og familien Tang synes at de er ekstra gode.

– Vi vet at de har et bra kosthold. Vi gir dem rester, og de gir oss egg. Også får vi gjødsel vi kan bruke i hagen. Det er liksom naturens vis, påpeker Tang. 

Korona-høner

I mars 2020 begynte antall høner i hager å stige. Byhønene har fått en egen Facebook-side, og den siste måneden, har det blitt publisert 2500 innlegg i “Høner i hagen”. Ønsker om en god dag, bilder av kyllinger, videoer av høns, tips om verpekasser, kjøp og salg av ulike raser, spørsmål om sykdommer, og alt mulig annet.

I dag har gruppa over 25 000 medlemmer, til sammenligning med rundt 8000 i 2016. Bare den siste uka, har de fått over 200 nye medlemmer.

Tang er en av mange nordmenn som skaffet seg høner i starten av pandemien i fjor. 

– Ja, dette er jo korona-høns, forklarer hun.

Det var tvillingdøtrene hennes på 13 år som lenge hadde ønsket seg høner. 

– Særlig hun ene har lenge ønsket seg både høne og gris. Vi bor jo helt feil plass for å ha sånne dyr, men det var det hun ønsket seg. 

Etter å ha argumentert godt for seg rundt middagsbordet en dag, fikk datteren til slutt ja til høner.

– Det var i starten av pandemien og vi skulle uansett være mye hjemme. Så da fant vi ut at vi kunne låne noen høner for en kort periode.

 

 

 

 

Se dette innlegget på Instagram

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et innlegg delt av @4nydalshoner

For i overkant av tusenlappen i måneden, kan du leie deg et hønsehus med ønsket antall høner til. Da familien Tang kontaktet utleiefirmaet i mars 2020, var det helt tomt for begge deler. 

– Det var så stor pågang. Så vi endte opp med å kjøpe et hønsehus, og fikk etter hvert tak i høner også. 

I tillegg til hønsehus, har hønene fått en sandkasse som familien har merket med skiltet “Spa”. Planen var å ha hønene et par måneder, men nå har det gått ett helt år. 

– Vi ble vi jo litt glad i dem, så de har blitt værende, sier Tang smilende. 

– Jeg skal gå inn og hente noe mat til dem. De skal få rester fra det vi spiste til middag i går, sier hun.

Hun kommer ut med en brun plastbolle, og tar med seg gårsdagens biff stroganoff inn til hønseburet. Hønene flakser rundt henne, og hakker etter bollen med deilige middagsrester. Det er førstemann til mølla.

– Det er jo litt hierarki. Det har ikke vært noe problem her, men det er jo noen som har mer rett på å sjekke ut maten først da, forteller Tang.

Hun forteller at høner er flokkdyr, og at de trives best når de er tre eller flere.

– Hvis de er mange, flere enn åtte tror jeg, så bør de ha en hane for å holde orden på dem. 

Men Agda, Lotta, Pippi og Stormfugl har ingen hane som bestemmer over dem, eller som vekker dem med galing om morgenen. 

– Jeg er jo glad i naboene mine, smiler Tang. 

Portforbud for høner

I hele verden merker man den globale pandemien, men det er ikke bare mennesker som sliter med en global pandemi. 25.mars innførte Mattilsynet et nasjonalt forbud om å ha fjørfe, slik som høner, utendørs i hele landet.

Utenfor flyr måker og andre ville fugler fritt, mens hønene må være under tak, og bak netting hele dagen. De har portforbud, og kan ikke gå hvor de vil.

– I sommer fikk hønene vandre mer i hagen. Det hendte at en av dem tok seg en tur i nabolaget før de kom tilbake, forteller Tang. 

Fugleinfluensaen er påvist blant fugler i Norge, Sverige, Danmark og flere land i Europa. FHI sier det er svært liten risiko for mennesker å bli smittet.

Ann Margaret Grøndahl i Mattilsynet forteller at det er viktig å sette seg inn i reglene som finnes for hønsehold, når man skal skaffe seg høner. Disse kan man finne på Mattilsynets nettsider.

– Der stilles det krav til kompetanse, til huset og omgivelsene som dyr skal være i, til fôret dyrene skal ha, og til tilsyn og stell. Det står også hvordan dyr skal avlives, sier Grøndahl.

Dersom man mistenker at dyr ikke har det bra, kan man varsle Mattilsynet. 

– I det siste har vi fått litt varslinger om at det er eiere av fjørfe som ikke holder flokken under tak. Det kan også være noen som mener at de ikke får bra nok fôring, eller lignende. 

Grøndahl forteller at de også får inn klager fra hønsenaboer.

– Det kan gå ut på at folk mener det er for mye støy, eller det kan handle om irritasjon fordi hønene har kommet inn i naboens hage.

Kortreist mat og mestring 

Urbant landbruk har hatt et oppsving de siste tiårene i flere deler av verden og i de siste årene også i Norge. Oslo har nå mange ulike prosjekter knyttet til urbant landbruk. 

Landbruk i byer handler om matproduksjon, i form av både dyrking og husdyrhold, og kan bidra positivt til Norges selvforsyning av mat. 

– Når flere får kunnskap om matproduksjon, styrker vi samtidig beredskapen og matsikkerheten, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad i 2019. 

Romy Katherine Ortiz er rådgiver for urbant landbruk i Bymiljøetaten i Oslo.

– Vi får kortreist mat, et nærmere forhold til hvor maten kommer fra og vi lærer oss hva som skal til å produsere mat, sier hun. 

Spirende Oslo er kommunens satsing på urbant landbruk. De vil gjøre Oslo grønnere gjennom flere grønne møteplasser, dyrking og husdyrhold i byen. De mener at urbant husdyrhold kan være et viktig bidrag til bærekraftig og kortreist urban mat.

– I tillegg til å bidra til matproduksjon, er det en god sosial møteplass mellom mennesker på tvers av alder, bakgrunn og kjønn, sier Ortiz til Journalen. 

Ortiz tror også at urbant landbruk kan hjelpe mennesker i alle aldre til å føle mestring.

– Akkurat som noen liker å dyrke og stelle planter som til slutt gir deg grønnsaker på bordet, tror jeg noen finner glede i å ha høns, passe på dyra og få egg. Kanskje klarer de å samle litt hønsemøkk til å gjødsle kjøkkenhagen også, sier Ortiz.

– Hvilke miljøfordeler kan byhøner ha?

– Miljøeffekten er nok ikke direkte, men kanskje indirekte ved at vi bevarer kunnskap og praksis om hønsehold i byen. Hønsehold i små skala kan kanskje også bidra til at vi reflekterer over dyrehold, og hvilke forhold maten vår produseres under, sier hun. 

Har hatt høner hele livet 

Esben Nielsen er tidligere styremedlem i Norsk Rasefjærfeforening (NRFF). Det er en forening for de som har fjørfe, hvor man kan dele tips og erfaringer. De fleste medlemmene har høner for hyggens skyld, men NRFF holder også landsutstillinger. De har sju lokalklubber og åtte spesialklubber, i tillegg til hovedklubben.

Esben Nielsen har hatt høner hele livet. Tidligere bodde han på Rosenhoff i Oslo. Da hadde han høner i bakgården. Nå har han flyttet ut av byen, og bor på Blaker i Lillestrøm kommune.

Nielsen åpner døra til det røde huset, og ut løper hunden Måne. Halen hennes logrer, og hun snuser på busker og hønseburet, før hun løper tilbake til eieren. 

– Nei, ikke hopp. Du har gått i søle, og er gjørmete.

Nielsen klapper Måne på hodet, før han går inn i hønsegården. Da må Måne vente utenfor. Nielsen har med raspet gulrot til fuglene. Han har flest danske dverg-landhøns og luttehøns, men har også duer, ender og kyllinger inne i hønsehuset. 

Dyrevelferd og kulturarv

Nielsen mener at det viktigste miljøaspektet ved hønsehold, er at man hver dag blir påminnet hvordan prosessen går, og kan reflektere over kyllingindustrien. Han synes dagens industri er forferdelig.

I en NRK-serie fra 2017, kalt «FBI redder høna», fant de ut at tre millioner høner blir gasset i hjel i Norge hvert år. Hønas levetid er på rett over 70 uker, for da går eggproduksjonen ned med 15 prosent.

Inne i Nilsens hønsehus er det et virrvarr av dyrelyder. Høner som klukker, haner som galer og pipende kyllinger. Det er flere separerte bur, med en høne og en hane i hver.

– Jeg driver med avl. Det er viktig å ta vare på kulturarven.

Når Esben Nielsen åpner døra til ett av burene for å hente egg, flakser fuglene. Fjærene fyker rundt, og hanen signaliserer til de andre at noe skjer. De andre hanene svarer, og støynivået tidobles.

I ett av burene er det i overkant av 15 kyllinger. De er så små at de får plass i Nielsens neve. Kyllingene har nettopp fått bittesmå fjær, og den gule kyllingfargen har nettopp forsvunnet.

– Disse er faktisk eldre enn de kyllingene man kjøper i butikken.

Industrikyllinger blir avlet frem for å bli store fortest mulig, og de lever tett i tett. Hvert år slaktes 65 millioner kyllinger i Norge, opplyser Dyrevernalliansen. De fleste kyllinger blir slaktet når de er fire til fem uker gamle. Akkurat like gamle som kyllingene til Esben er.

Etter så mange år med påminnelse om industrien hver dag, spiser Nielsen nesten ikke kjøtt lenger. De få gangene han spiser kjøtt, er det nesten alltid egenslakta fjærkre. Da vet han at fuglen har hatt et langt og godt liv.

Nabolagets kjendiser 

Tilbake i Nydalen, forteller Marthe Eikum Tang at naboene rundt har tatt godt imot de fire fjærkledde som flyttet inn for ett år siden.

– Alle synes stort sett det er veldig gøy og koselig. Det har vært noen få ganger at folk har sagt fra til meg fordi hønene har spist på rosebuskene deres. Da har vi løst det med å gi noen egg, og si vi skal prøve å holde dem unna. 

En mann går forbi på grusveien ved siden av huset og hilser. 

– Hei, hei! sier Tang og vinker tilbake.

– Han der, han elsker dyr. Vi har vært naboer i mange år, uten å kunne hverandres navn. Nå vet vi nesten alt om hverandre, sier hun. 

Kjendishønene har fått sin egen Instagram-profil, som naboene kan følge. 

 

 

 

 

Se dette innlegget på Instagram

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et innlegg delt av @4nydalshoner

 

Tang tar oss med til baksiden av huset, og viser oss hagen som hønene får traske rundt i når de ikke har portforbud.

– Jeg merker at de gjerne vil ut nå og er litt utålmodige, forteller hun. 

Hun tenker tilbake på fjorårets sommer. Da kunne hun ta pauser fra kontorstol og skjerm, og slippe hønene ut i hagen. Der kunne de boltre seg på plenen og i busker, mens Tang kunne leke hønsegjeter, og passe på at de ikke gikk i naboens tulipaner. 

– Det var utrolig deilig, og jeg gleder meg til at de kan være mer ute. Det er ganske stas at de alltid er så glad når du kommer ut, sier hun smilende. 

Til tross for at hønene ble en suksess for familien, har ikke Tang noe ønske om flere husdyr i hagen.

– Det blir ikke noen gris med det første nei, ler hun.