Journalister utsettes for vold i Libanon

7. januar i år ble journalisten Yahua Habchiti fra TV-kanalen LBCI angrepet av syv menn, mens han dekket et politiraid i en kafe i Tripoli, melder Reportere uten grenser. Dette er det nyligste eksempelet på vold mot journalister i Libanon, men ikke på langt nær det eneste.

Den 17. oktober 2019 oppstod det store protester i Libanon som følge av blant annet økonomisk krise og misnøye mot regjeringen. Siden den gang har 106 journalister blitt utsatt for vold fra ikke-statlige aktører, og 80 journalister har blitt utsatt for vold fra myndighetsaktører i Libanon, ifølge Humans Right Watch. 

Journalister har blitt målrettet angrepet på grunn av sitt yrke, både av sikkerhetsstyrker, myndighetstilhengere og demonstranter. De har blitt slått, angrepet med steiner, blitt utsatt for tåregass, hindret i å filme, trakassert og fått ødelagt utstyr, skriver den ikke-statlige stiftelsen Samir Kasir i en rapport.

Utsatte for overfall

– De siste par årene har vi sett en dramatisk nedgang i pressefriheten. Journalister og fotografer er veldig utsatte for overfall når de er ute og dekker saker. Jeg har ikke blitt overfalt selv, men et titalls av mine kolleger har det, skriver den libanesiske journalisten Doja Daoud i en epost til Journalen. 

Ifølge Doja blir mediefotografer som dokumenterer ulovlige handlinger som korrupsjon, umiddelbart slått ned eller truet, og journalister blir tvunget til å tie eller utøve selvsensur for å beskytte seg. 

Den økte volden har blant annet ført til fordømmelse fra Reportere uten grenser, og oppfordringer til myndighetene om å iverksette tiltak slik at journalister kan fortsette å utføre jobben sin uten å risikere å bli angrepet. Volden har også bidratt til at Libanon har gått ned fem plasser fra 102 til 107 på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks fra 2020 til 2021.  

Utrygge under demonstrasjoner

Journalist Jonathan Dag fra den uavhengige libanesiske avisen Megaphone, understreker at Libanon klarer seg bedre enn nabolandene når det gjelder pressefrihet, men han kjenner seg igjen i at mange journalister føler seg utrygge. 

– Under demonstrasjonene var det ikke trygt for oss journalister. Mange journalister ble stadig ofre for tåregass, vold, gummikuler og arrestasjoner, sier han. 

– Har du selv følt deg utrygg som journalist i Libanon?

– Utvilsomt. Demonstrasjoner var ofte et farlig sted å være. Vi kunne bli frastjålet telefoner eller bli trakassert foran et kamera. Det verste for meg var å aldri vite hvem som sto for truslene sine, og gjorde ord til handling. I tillegg er det en stor utrygghet å føle at du ikke har myndighetene i ryggen, sier han. 

Ble slått ned av sikkerhetsstyrkene

En av journalistene som ble overfalt mens hun var på jobb under en demonstrasjon, er fotojournalist og frilanser Rita Kabalan. 

Den 8. august i fjor var hun var ute og filmet og tok bilder av protestene etter den store eksplosjonen i havnen i Beirut fire dager tidligere. Da ble hun plutselig slått ned av en soldat fra sikkerhetsstyrkene.  

– Situasjonen var veldig voldelig, sikkerhetsstyrkene brukte gummikuler og tåregass, og de kastet steiner på folk, sier hun. 

Fordi mobilen hennes gikk tom for batteri, måtte hun bruke kameraet sitt. Kameraet er litt større enn mobilen, og dermed mer synlig. 

– Jeg prøvde å løpe vekk mens jeg fortsatte å filme, så jeg kunne ikke se hva som skjedde bak meg. Folk skrek og jeg så noen ved siden av meg bli slått ned. Så falt jeg plutselig i bakken. Jeg så senere på kameraet at en soldat hadde slått meg i skulderen med en M16 (automatgevær), sier hun. 

Slaget førte til at Kabalan brakk kragebeinet og besvimte. Da hun våknet igjen var kameralinsen knust, og hun ble hjulpet til en ambulanse av en ung mann.

Video: Rita Kabalan

Støtter hverandre gjennom sosiale medier

Rita Kabalan sier at hun kjenner mange journalister som har hatt lignende opplevelser som henne selv. 

– En journalist som jobbet for den engelskspråklige avisen The Daily Star filmet under en protest og ble angrepet, selv om han gjentatte ganger sa at han var journalist. Sikkerhetsstyrkene slo ham og prøvde å ta fra ham kameraet, sier hun. 

På grunn av den gjentatte volden mot journalister, har Kabalan og mange andre journalister opprettet egne grupper i sosiale medier som WhatsApp (meldingsapp), hvor de forteller hverandre når de skal ut og dekke saker, i tilfelle noe skulle skje. 

– Vi har også alltid med oss telefonnumre til juridiske organisasjoner som en trygghet, sier hun. 

I tillegg til sosiale mediegrupper, har også en gruppe libanesiske journalister valgt å opprette en uavhengig journalistforening for å hjelpe og beskytte journalister etter protestene i 2019. 

–  Målet med foreningen er å beskytte libanesiske journalister, og heve stemmen mot overgrep, brudd på ytringsfrihet og pressefrihet, skriver en av grunnleggerne, Doja Daoud, i en epost til Journalen. 

Journalistforeningen har blant annet organisert protester, og kampanjer i sosiale medier for å støtte journalister som har blitt utsatt for vold.

Håper på endringer

Journalisten Jonathan Dag håper på radikale endringer for journalisters trygghet, og at myndighetene skal prioritere beskyttelsen av journalister. 

Han etterspør at de som har utført vold og drap mot journalister skal stilles til ansvar. I tillegg ønsker han bedre juridisk beskyttelse for journalister, og en mer inkluderende definisjon av journalistyrket. 

–  Ordet journalist må omfatte mer enn bare journalister som jobber for tradisjonelle medier. Mange av oss i alternative medier er journalister som utfører farlig etterforskningsarbeid, dekker demonstrasjoner, rapporterer om korrupsjon, underslag og annen kriminalitet, sier han. 

Journalen har gjentatte ganger vært i kontakt med den libanesiske ambassaden i Stockholm, men har foreløpig ikke lyktes i å få en kommentar.