NJ krever at journalister løslates

Lederne for journalistenes fagforeninger og organisasjoner i Europa uttrykker dyp bekymring over intensiveringen av undertrykkelsen i Hviterussland. 50 journalistforbund oppfordrer nå sine respektive regjeringer til å kreve at fengslede journalister i Hviterussland blir løslatt. 

Norges Journalistlag (NJ) er en av aktørene som nå legger press på hviterussiske myndigheter. 

– Situasjonen i Hviterussland har blitt verre og verre, men det blir også mer og mer synlig hva som skjer. Før demonstrasjonene i august i fjor var det ikke så mange som gikk rundt og bekymret seg over situasjonen i Hviterussland. Nå er det mange som har åpnet øynene, sier Eva Stabell, prosjektleder for internasjonalt arbeid i NJ til Journalen.

Fengslet for direktestrømming

To av journalistene NJ og de andre journalistforbundene håper å få løslatt med denne kampanjen er Daria Tsjultsova og Jekaterina Andrejeva.

15. november i fjor strømmet de en minneaksjon for Roman Bondarenko, som ble drept av hviterussiske spesialstyrker etter at han uttrykte misnøye mot at ukjente folk klippet av de rødhvite båndene i bakgården hans, melder Radio Svoboda.

I mars i år ble de to kvinnelige journalistene dømt til to års fengsel.

– I rettsuttalelsen står det at Daria og Jekaterina var med på å koordinere demonstrasjonen, men det er bare tull, sier Olga Hvoin, informasjonsansvarlig i Det hviterussiske journalistforbundet, til Journalen.

– Først og fremst var det ingen nettforbindelse de dagene demonstrasjonene fant sted. Alle visste om det som skjedde med Roman og kom på aksjonen. Derfor kan de ikke ha koordinert noen, sier Hvoin, som mener fengslinger som dette er skremselstaktikk fra myndighetenes side.

Hun forteller at det per 14. mai sitter 16 journalister fengslet i Hviterussland. Elleve av dem er dømt til fengsel etter straffeloven, mens fire av dem soner såkalt administrativ straff. En kvinnelig journalist har nylig blitt pågrepet. 

– Journalistene som blir fengslet fortjener ikke straff. De blir forfulgt og straffet for å utøve yrket sitt, sier Hvoin.

Ber myndighetene ta affære

Som en følge av historier som den om Tsjultsova og Andrejeva skrev NJ et brev til Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide 25. mars i år. Der oppfordret de den norske regjeringen til å kreve at hviterussiske myndigheter løslater de elleve fengslede journalistene, trekker tiltaler og dommer mot hviterussiske journalister, samt gjenåpner Minsk presseklubb.

I brevet ber de også regjeringen om å appellere til FN, OSSE, Europarådet og EU, slik at det internasjonale samfunnet kan forsterke presset og varsle aksjoner mot de stadig nye bruddene på menneskerettighetene og pressefriheten i Hviterussland.

– Det hviterussiske journalistforbundet ber om at vi fortsetter å holde saken på dagsordenen, og at vi ikke lar den forsvinne. De forteller at at det betyr mye for saken at omverdenen bryr seg. De mener at det at folk følger med på det som skjer i landet, bidrar til å sørge for journalistenes sikkerhet, sier Stabell.

Prioriterer Hviterussland

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet (UD) sier til Journalen at de er bekymret over fengslingen og trakasseringen av journalister i Hviterussland, og at de ser svært alvorlig på den innskrenkede pressefriheten i landet.

– Vi fortsetter å holde Hviterussland høyt på den internasjonale agendaen, blant annet i OSSE og FNs menneskerettighetsråd. Sammen med EU og andre land har vi ved flere anledninger bedt hviterussiske myndigheter om å løslate alle pågrepne journalister og å avstå fra ytterligere voldsbruk, sier Halvorsen.

Han legger til at Norge har også sluttet seg til EUs listeføringer mot til sammen 88 hviterussiske tjenestemenn, inkludert president Lukasjenko, og sju juridiske enheter.

I 2021 sitter Norge som et som et ikke-fast medlem i Sikkerhetsrådet. Halvorsen sier at Norge har som mål å være i front for promoteringen av ytringsfrihet og uavhengige medier internasjonalt.

– Vi er nå i ferd med å revidere vår internasjonale strategi på dette feltet. Våre prioriterte områder vil fortsatt inkludere uavhengige medier, beskyttelse av journalister og tilgang til informasjon. Likestilling, kunstnerisk frihet og ytringsfrihet for minoriteter vil også inkluderes, sier Halvorsen.

Til tross for gjentatte forsøk har det ikke lyktes Journalen å komme i kontakt med Hviterussiske myndigheter.