Grensen som skiller

Abort har lenge vært et vanskelig og omdiskutert tema. Er det kvinnen eller fosteret som er i fokus? Når rengers foster som levende? Med stortingsvalget rett rundt hjørnet, har temaet skapt en debattarena hvor skillet mellom liv og «drap» splitter partiene.

Høyre, som er i nåværende regjering, mener at dagens abortlov skal stå.

–Vi syns den balanserer kvinnens rett til å bestemme over egen kropp opp imot barnets rett ettersom fosterets vokser seg større og sterkere. Så akkurat uke 12 har vært et forlik på stortinget med et tidspunkt som vi tror er bra, sier Stortingsrepresentant og leder for Høyres kvinneforum Guro Angell Gimse.

Hun understreker at det er ulike meninger innad partiet angående tidsgrensen. Noen ønsker å utvide den til uke 18, men personlig mener hun selv at uke 12 er en god grense.

–Vi snakker om et barn og da er det snakk om å styrke fosterets sitt vern, det du ser i uke 18 på ultralyd er et komplett barn. Jeg syns at balansen mellom kvinners rett til fri abort og fosterets vern er viktig etisk sett, sier Gimse.

Når vi går inn på muligheten for et regjeringsskifte, kommenterer Gimse bekymringen som kan medføre med utviding av loven.

–Da er jeg ganske skeptisk. Som vi ser på venstresiden, hvor det er snakk om muligheten for fri abort helt fram til fosterets levedyktighet som i dag er fram til uke 21-22. Det er jo en del aborter som skjer i uke 19 -20, og det tror jeg er aborter som forårsaker store kvaler og vanskeligheter for kvinnen. Jeg er redd for at de blir stående igjen med ansvaret helt alene med et sånt valg. Det fremheves veldig at det er kvinnen som skal ha det siste ordet og bestemme. Jeg er ikke så sikker på om det er egentlig hva kvinnen ønsker i en sånn situasjon – at hun får lesset alt over på sine skuldre. Jeg er redd for at hun blir stående alene, sier Gimse.

Videre går Gimse inn på at abortnemnda rollen. Selv om hun har hørt historier hvor enkelte har opplevd det som belastende, mener hun at de har en viktig rolle for kvinnene.

–Enkelte har opplevd det som helt fantastisk å ha den muligheten til å være i samtale med en lege hvor de har fått støtte og opplevd å bli hørt. Vi kunne kanskje ha endret navnet på nemnd fordi det har en del negative holdninger knyttet til seg, men dette er jo min personlige mening, sier Gimse.

Ønsket hos rødgrønn regjering

På venstre siden skaper det oppsikt at abortloven sine grenser er på 12 uker. I Rødt sitt program ønsker de å utvide selvbestemt abort til uke 22 og fjerne nemndene. Grunnlaget er at det skal første og fremst være kvinnens valg.

–Det jeg syns er mest problematisk med dagens abortlov er at den setter en slags skillelinje mellom hvem som får lov til å ta egne valg og ikke, sier Gyro Fjordheim Fjermedal, leder av kvinnepolitisk utvalg i Rødt.

–Vi ønsker å utvide til loven sin yttergrense som i dag er satt til levedyktighet. Så vi setter ikke egentlig noe uketall, men så lenge abort er lovlig mener vi at det er den gravide sitt valg, sier Fjermedal.

Når vi kommer inn på nemndsystemet mener hun at systemet og innblandingen av en tredjepart blir feil.

–Det handler om å flytte makten fra nemnda til den som er gravid. Det ikke skal være en tredjepart som skal bestemme om du skal få lov til å ta abort eller ikke, sier Fjermedal.

–Noen tilfeller så er ikke fosteret levedyktig selv om det er uke 25. Det var en som mistet fostervannet og da var det ganske klart at barnet ikke kom til å overleve. Da har hun gått igjennom alt dette, men må likevel vente noen ekstra dager fordi nemnda er på ferie. Sånn bør det ikke være, sier Fjermedal.

Hva sier tallene

Statistikken fra Sex og Samfunn viser at regjeringens abortlov tyder på å funke, hvor antallet aborter aldri vært lavere enn i 2020. Likevel punkteres det på nettsiden at selv om antallet aborter er lavere, så er det «ingen sammenheng mellom øvre grenser på abort og abortrate» sammenlignet med land som Nederland, hvor grensen på selvbestemt abort er på uke 22. Sex og Samfunn støtter Rødt sitt ønske om selvbestemt abort til uke 22 og fjerning av nemndene.

Uansett utfall

Folk skal bli møtt med på en skikkelig måte og med verdighet – man skal føle at man har det ordentlig etterpå uansett hva konklusjonen blir, sier Jens Jørgen (53) som står frivillig utenfor Høyre sin bod i Karl Johan.