Pornofrisøren

Et fargesprakende prideflagg henger over inngangen til en liten, tilsynelatende normal frisørsalong i en sidegate på Grünerløkka i Oslo. En solbrun, kraftig mann med grålig skjegg forsvinner inn og ut av døra. Ikledd lyseblå shorts, som får leggene til å se ekstra brune ut. På veien ut bærer han på klesstativer med handlenett og duker. Mannen står lenge og stirrer mot stativene. Han flytter det ene fire millimeter til venstre, og tar ett skritt tilbake for å betrakte det hele. Omsider kommer han rundt mot frisørsalongens hovedinngang og kaster et siste blikk mot stativene.

—  Ja, nå er de perfekte, sier Vidar John Myklebust.

«Big Boy, frisør og gay-shop» står det på en plakat hengt opp på veggen. Det er Vidars eget ansikt som lyser opp i oransje på det sorte papiret. 

—  Det er viktig å ha mer enn et bein å stå på i 2021, man kan ikke kun drive med én ting, sier han bestemt.

Derfor var det ikke nok å kun drive den spesielle salongen under pandemien. Han fant snart en lidenskap for broderier. 

Før drev Vidar en frisørsalong i Bygdøy Allé, og det som før i tiden kaltes en “Pornobutikk” i lokalet på Grünerløkka. Han overtok senere også kjelleren her, og etter en stund slo han pornobutikken og frisøren sammen. Pornoen og sexhjelpemidlene ble flyttet ned i kjelleren, og frisøren forble oppe. Kundene er sjeldent fordomsfulle mot den noe utradisjonelle forretningskombinasjonen.

—  Så lenge man behandler folk med respekt, uansett hva de liker, så er det aldri noe problem.

Det hender ofte at kunder som skal til kjelleren og kunder som skal klippe seg, begynner å snakke med hverandre.

—  Det er jo fordi jeg ufarliggjør det, sier han.

Vidar har ikke noe problem med å utlevere sitt eget seksualliv, også til dem i frisørstolen. Han opplever at mange av kundene kommer til ham for å kunne åpne opp om sitt sexliv, og på den måten fjerner man skammen og tabuene, mener han.

— Hvor kommer navnet “Big Boy” fra?

—  Det husker jeg ikke, men jeg har jo alltid vært en svær fyr. Det er jeg jo enda, men jeg var enda større før, forteller han mens han klør seg litt ettertenksomt i skjegget.

Kallenavnet har fulgt ham rundt i Oslos homomiljø lenge, fra sexbutikken “Shop 66” i Helgesens gate, til saunaen for homofile, “Boys Club”, i Bygdøy Allé, og omsider endte Vidar opp som Big Boy på folkemunne.

Han bestemte seg først i juli i fjor for å endre livsstilen. Hele livet har han fått høre at han er en svær fyr uten at det har gjort noe mer inntrykk på ham. Helt til en kompis en dag brukte ordet feit.

—  Vi må slutte å være så redde for det ordet, sier Vidar bestemt.

Fra ungdomspredikant til sexshopeier

Vidar er oppvokst på Ellingsøy like utenfor Ålesund, og lå an til å bli en svært lovende ungdomspredikant da han var yngre. Miljøet i hjembygda er sterkt preget av kristendommen, og det falt Vidar naturlig å følge i disse sporene i ung alder. Miljøet var i utgangspunktet ganske konservativt, men til tross for det har han ikke en eneste gang opplevd negativitet eller motgang da han først begynte å engasjere seg i kampen for skeives seksualitet.

—  Hva de eventuelt tenker, det får være en annen sak, fordi det bryr jeg meg ikke om.

Vidar er sikker på at han godt kunne drevet den samme forretningen på Ellingsøy også.

Nede i kjelleren

Vidar leder an mot den trange trappen, og orienterer seg målrettet forbi hyllene med pornografi, penisringer og bartevoks. Antikke billedrammer, klokker i gull og mørkt tre, og friske, grønne planter forsvinner bak oss i det vi stiger ned, trinn etter trinn i mørkebrunt treverk. Snart er vi nede i kjelleren.

Rødmalte vegger og spot-belysning avslører hyllene med sexleketøy, der de lyser mot deg med en gang du kommer ned. Omhyggelig plassert som tulipaner i en blomsterbutikk med spotlightene rett på dem, slik at man gjennom gjenskinnet i plastikkpakningen antyder blodårene gravert på silikonkjønnsorganene som tilbys i flere farger, og ikke minst størrelser.

Vidar brenner for at folk, særlig menn, skal finne det som er riktig for dem. Derfor tilbyr han kundene sine å prøve varene på, så sant det er materialer som kan desinfiseres.

—  Det er ingen som gidder å kjøpe en penisring til 400kr om den er for liten. 

Han leder entusiastisk an og tar opp den ene varen etter den andre, og for hvert produkt han viser frem vokser de i størrelsen. Vidar tror fetisjer er langt drøyere i det homofile miljøet, fordi det ikke handler like mye om følelser.

—  Damer trenger følelser for å ha sex, menn trenger kun et sted, mener han. 

Han tror ikke damer kan ha den samme dyriske relasjonen til sex som menn. For kvinner er ikke sex bare et naturlig behov som skal tilfredsstilles, de er avhengige av en relasjon, har han en følelse av.

Spesielle historier fra en spesiell salong

Første gang Vidars ansikt lyste opp på TV-skjermen i norske hjem, var en kveld sent på 90-tallet på talkshowet «For åpen scene» på TVNorge. Vidar sitter godt tilbakelent i sofaen og blir spurt av programlederen om han er heterofil, på hvilket han svarer nei. Programlederen spør så om han er homofil, og svaret blir atter nei.

—  Er du bifil da, spør hun til slutt.

—  Nei, det er jeg heller ikke, svarer Vidar.

Stillheten og forbauselsen brer seg gjennom TV-studioet, og sikkert også mange norske hjem.

—  Jeg er sikkert noe, men jeg vil jo ikke låse meg selv inn i en bås jeg ikke kan komme ut av om jeg senere måtte ønske det, la Vidar til.

 Et utsagn som skulle vise seg å presentere en revolusjonerende tankegang på den tiden. Trengte man altså ikke en merkelapp på sin seksualitet?

I etterkant av sendingen mens Vidar sto i sin lille salong, hendte det at en ukjent bil stanset på fortauet utenfor. Mens avklipte hårlokker falt mot gulvet, ringte det på Vidars telefon. Stemmen i røret kunne informere om at han satt i bilen utenfor og tittet inn mens han tok på sine edle deler, tent av tanken på Vidars syn på seksualitet som var kringkastet dagen før.

—  Jeg synes så synd på dem, det blir så patetisk, og fortsatt den dag i dag er det så mange som er så langt inni skapene sine, sier han fortvilet og slår ut med armene.

En dag Vidars kusine sitter i frisørstolen, under varmehetten, kommer det inn en noe kjent kunde som forsvinner ned i kjelleren. Senere kommer det en annen ukjent mann inn. Kusinen hører slettes ingenting der hun sitter, men Vidars skarpe øre hører rare lyder fra kjelleren, og går ned for å undersøke.

—  Der holdt de på å pule i kjelleren min!

— Hva gjorde du da?

—  Jeg ba dem kle på seg med en gang, sier han.

Han er tydelig på at han tilbyr seksuelle hjelpemidler i forretningen sin, og at det ikke er en butikk for sex. Han prøver å skille jobb og fritid, og avslår blankt forespørsler om hyrdestunder i arbeidstiden.

— Prøver, eller har det skjedd?

—  Skal vi gå videre?

Han fikler litt nervøst med skjorten, men bryter aldri øyekontakten. Han er tydelig på at han ikke er her for å ha sex med kunder, før han legger til:

— Det som skjer etter stengetid, er noe helt annet enn det som foregår i åpningstiden.

Ikke hatt besøk hjemme på over 15 år

—  Jeg er et veldig, veldig sosialt menneske når jeg er på jobb, men privat så er jeg så alene at du vil ikke tro det, forteller han. 

Vidar har ikke hatt besøk hjemme på over 15 år. 

Han forteller at det verste han vet er drama, og det unnviker han ved å begrense menneskelig kontakt på fritiden. Han er veldig frigjort seksuelt, men samtidig privat og tilbaketrukken.

—  Jeg er veldig monogam, sier han litt stille mens han snur brillene i den ene hånden, rundt og rundt.

Vidar har ingen samboer, så han bor alene sammen med en katt.

—  Den heter Baby fordi den er babyen min.

Han smiler mens han titter ned bak brillene på mobilskjermen, som holdes på en avstand bare særdeles langsynte har behov for.

Meninger om mye

Vidar irriterer seg også over alle dating-appene. Han bruker dem jo selv, innrømmer han, men synes det blir for dumt. Det som heter cruising i homomiljøet, der man går turer på steder som Sognsvann eller i en park for å ha sex med tilfedlig forbipasserende, er ofte sett på som litt snuskete i dag.

—  Men nå sitter de jo på Grindr og Tinder og surfer etter sex fireogtjue timer i døgnet hver dag, stotrer han provosert og oppgitt, litt fremoverlent i stolen sin slik at ordene skyter enda hardere frem.

Han savner det menneskelige elementet ved å sjekke opp folk.

—  Vi fikk da hvert fall frisk luft når vi møtte tilfeldige i parken og hadde sex!

Han sammenlikner seg selv med Sylvi Listhaug, som han innrømmer han ser opp til. Han beskriver seg selv som veldig direkte, og det synes han folk flest bør strebe mer etter. Han er likevel tydelig på at han ikke liker politikken, men det er talemåten hennes som tilfredsstiller sunnmøringen i ham.  

—  Hun er en sunnmørskjerring, og de er sånn der oppe. Mora mi var mye verre, forsikrer han.

Vidar mener folk må gi hverandre mindre ros. Han føler det blir litt mye skryt til mennesker som ikke alltid fortjener det.

—  Jeg synes jo ofte at folk er veldig oppskrytt, sier han, noe han skal gjenta med jevne mellomrom gjennom intervjuet.

—  Tror du folk tror for mye om seg selv?

— Ja, absolutt. De prøver å kjøre et skuespill der alt skal være perfekt og de skal være perfekte, men ingen er perfekte, sier han og rister nesten umerkelig på hodet mens han himler med øynene enda mer umerkelig, men likevel synlig.

Den skeive samaritan

En gang i måneden får Vidar besøk av to rumenere. Han vasker klærne og steller håret deres. Vidar mener frisør er noe alle bør ha råd til. Ikke noe man skal ta seg råd til. 

—  Jeg synes vi bør være litt snillere mot hverandre. Vi må slutte å være egoistiske og tro så godt om oss selv at vi ikke klarer å se det andre mennesket, sier han mens han tenner en sigarett der han sitter på trappen utenfor salongen.

Man trenger ikke så mye for å ha det bra, mener han. Vidar nyter livet, og tar seg råd til å si nei til folk, også kunder, hvis han ikke har lyst til å betjene dem. Uoppdragne kunder blir takket pent nei til, og Vidar er tydelig på at han bare klipper frisyrer han selv synes er pene.

—  Jeg ville for eksempel aldri farget et hår blått, fordi det synes jeg er støgt.

En dame kommer spaserende ned sidegaten i alt for tjukk jakke for været. Hun stopper opp på hjørnet av salongen og betrakter fascinert stativene med de broderte dukene. Uvitende om at det egentlig er brodert «Hurper kommer i alle fasonger» på den peneste av dem. Men det kan jo hende at hun er enig i at de kommer i alle fasonger, og kanskje også alle kjønn.