Skyhøye strømpriser kan føre til økt forurensing

August ble den dyreste strømpris-måneden noensinne. I følge strømbørsen Nord Pool, lå snittet på hele 75 øre kilowattimen (kWh). Dette er imidlertid kun spotprisen, som er det strømselskapene må betale for strømmen. Forbrukerens strømpris består i tillegg av et påslag til strømleverandøren, nettleie og avgifter.

I følge Statistisk sentralbyrå er Norge det landet i Europa som årlig bruker mest strøm per innbygger. Bortimot 80 prosent av vår energibruk kommer fra elektrisitet, hvor brorparten går til oppvarming.

Kaldest i Europa

Ikke bare kan vi skilte med å være et av Europas kaldeste land, men vi er også et av de eneste nasjonene som baserer majoriteten av oppvarmingen på elektrisitet. Nordmenn er derfor sårbare for økte strømpriser.

I mer enn 20 år har Norge nytt godt av å ha de laveste strømprisene i Europa. Vedovnen som tidligere var den foretrukne kilden til oppvarming, benyttes sjeldent til det formålet i dag. Flammene vitner ikke lenger om reduserte strømutgifter, men er i større grad blitt et kjærkomment tilskudd til kveldskosen. Når strømprisene nå stiger himmelhøyt, vil muligens den lite klimavennlige sotmaskinen igjen bli et reelt alternativ til panelovnen.

Fra ved til kilowatt

Seniorrådgiver Simen Gjølsjø, ved Norsk institutt for bioenergi (NIBIO), har forsket på vedens energiinnhold. Ved hjelp av hans forskningdata kan vi foreta en utregning som vil vise om det er mulig å spare penger, ved å bytte fra elektrisk til vedfyrt oppvarming. 

I en e-post til Journalen forklarer Gjølsjø at en vanlig sekk med bjørkeved rommer 40 liter, som omregnet til energi tilsvarer omtrentlig 65 kWh. Han presiserer at dette forutsetter at veden inneholder mindre enn 20 prosent fuktighet, noe han skriver at den oftes gjør.

–  Man får ikke utnyttet all energien fra veden til oppvarming. Noe vil forsvinne ut igjennom pipa. I en moderne vedovn regner man med å kunne utnytte 75% av energien. Tar man utgangspunkt i 40 liter ved, vil man kunne hente ut energi tilsvarende 49 kWh. Denne energimengden kan man deretter direkte sammenligne med strømprisen, skriver Gjølsjø.

Høy totalpris 

For å foreta et korrekt regnestykke må man først finne en strømpris, som kan brukes som et sammenligningsgrunnlag. Dernest må internettet saumfares, i søken etter de laveste prisene på bjørkeved. 

Når pris og mengde ved er avklart, regner man om vedens effekt til kWh og deler dette på vedprisen. Summen du sitter igjen med viser hva vedens effekt vil tilsvare i strømpris.

Fordi strømmarkedet flyter over av ulike strømavtaler og nettleiepriser, vil svaret fra denne utregningen kun gi en indikasjon på hva som kan spares.

Egeninnsats gir lavere pris

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå, som viser til en gjennomsnittspris for nettleie og avgifter i 2.kvartal, på tilsammen 65,2 øre per kWh. Inkludert snittprisen for strøm i august, 75 øre kWh, ender totalprisen per kWh, uten påslag, på 140,2 øre.

Etter et enkelt prissøk på ulike tilbydersider på internett, fant vi raskt ut at en 60 liter sekk med bjørkeved kunne kapres til så lite som én krone literen. Målet her er å belyse mulige besparelser, og vi antar at prisbevisste forbrukere også tar seg tid til å lete frem de beste tilbudene. 

Lover ikke godt for miljøet

Med utgangspunkt i en pris på 60 kroner sekken -og litt lett hamring på kalkulatoren, viste det seg å være mange kroner å spare på å bytte oppvarmingskilde (se faktaboks for utregning).

Omregnet til kilowattimer vil energien fra 60 liter bjørkeved tilsvare en strømpris på 82 øre. Koster strømmen 140,2 øre per kWh, kan man spare hele 58,2 øre kWh ved å bytte fra strøm til vedfyring. Det kan bli mye, i løpet av en kald, norsk vinter.

Ikke et valgtema

At vedfyring har utkonkurrert strømmen på pris, skaper rom for økte co2-utslipp. Dette bekymrer imidlertid ikke energipolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Ask Ibsen Lindal. 

– Ved er ikke fossilt, og relativt uproblematisk så lenge man har rentbrennende ovner. Bør likevel begrenses i de mest tettbygde strøkene, skriver Lindal i en e-post til journalen.

Selv om vinteren og de laveste temperaturene fortsatt ikke har meldt sin ankomst, er det mange som opplever utfordringer med å betale en stadig økende strømregning. Noe valgløfte om tiltak som umiddelbart vil kunne redusere strømprisene, vil MDG likevel ikke gi. 

– De som rammes verst av økte strømpriser bør kompenseres, slik sittende regjering til tider har gjort, avslutter Lindal.