AUF ønsker færre krav i skolen

– Å stille krav er det samme som å bry seg. Dette bidrar til et bedre læringsutbytte, da det vil gi hver enkelt elev best mulig oppfølging. Ulike krav og ting å strekke seg etter fører til bedre prestasjoner, sier Håkon Snortheim, nestleder i Unge Høyre.

Mange er misfornøyde med hvordan Høyre har syrt skolen i årene de har sittet med regjeringsmakt. Dersom de rødgrønne går seirende ut av Stortingsvalget, vil det medføre markante forskjeller fra dagens ordninger.

Mer enn bare læring

Skole- og arbeidsansvarlig i AUF i Oslo, Isak Andersson, peker spesielt på en ting han synes er problematisk med høyreskolen: Den skaper for mye stress og press for elevene.

– Skolesystemet vi har i dag gagner kun de flinkeste. Det har blitt altfor stort fokus på pugging, testing og detaljstyring fra øverste hold. Dette voldsomme presset gir oss ikke bedre elever, tvert imot. Gjør man det samme dag ut og dag inn, vil mange kjede seg og gå lei. Derfor er vi for en variert og mer praktisk rettet undervisning, forteller han.

Andersson mener at skolen ikke bare skal handle om læring, men at den også skal være en plass som gir eleven trygge, sosiale rammer. Som resten av de rødgrønne partiene ønsker også Arbeiderpartiet å innføre et gratis måltid i løpet av skoledagen. De har også mål å gi tilbud om en time fysisk aktivitet hver dag dersom de får regjeringsmakt. 

Høyre, deimot, tror ikke at mestring i skolen avhenger av gratis skolemat. De ønsker heller å styrke samarbeidet mellom skole og hjem for å sikre at alle barn får god oppfølging, blant annet når det kommer til sunne og næringsrike nistepakker. 

Både Høyre og Arbeiderpartiet er enige om at skolehelsetilbudet bør styrkes, med bedre tilgjengelighet på helsesykepleiere og større fokus på psykisk helse.

Uenige om hva som fører til press

Snortheim og Unge Høyre er uenige i at det er skolen som har skylda for at unge føler på mer stress og press i hverdagen nå enn før.

– Å si at det er skolen som fører til press blir for lettvint. Økt bruk av sosiale medier, samt samfunnet i sin helhet har større skyld i at unge ikke føler at de strekker til. Folk hadde nok følt på press i hverdagen uansett hvilket skolesystem vi hadde hatt.

Han mener det er helt riktig å nivådele elever i alle fag fra tidlig alder, slik at alle får undervisning tilpasset sitt nivå. Slik får de faglig svake hjelpen de trenger, mens de faglig sterke får nok utfordringer å bryne seg på. 

Andersson og AUF mener at dette er feil måte å ivareta elevene på. 

– Nivådelig vil føre til en mentalitet om at du må være god helt fra starten av, og det vil bidra tilstørre sosiale forskjeller. Vi mener at de som mestrer skolen godt og de som sliter litt mer må dra større nytte av hverandre i samme klasserom. Men selvsagt synes vil også at de som ligger litt foran de andre i løypa skal få ekstra oppgaver å bryne seg på, sier han. 

Den beste måten å utjevne sosiale forskjeller på, er å fokusere på lesing, skriving og regning fra ung alder, ifølge Unge Høyre. De tror at samfunnet vil svekkes på sikt dersom man slutter å stille krav.

– Kunnskap og gode lærere vil alltid prioriteres høyest hos oss. Apparatet som møter elevene på skolen skal være godt og solid. Det er viktig å kartlegge hvor hver enkelt elev står fra tidlig alder av, slik at alle får en følelse av mestring oppigjennom hele skoleløpet. God utdanning utjevner forskjellene mellom folk, sier Snortheim.