Uenige om studiestøtten er god nok: – Jeg synes den er helt fantastisk

Marie Tjelle (22) bor sammen med to venninner i et kollektiv i Oslo. Selv om hun jobber hver tredje helg, er hun én av dem som mener at dagens studiestøtte i utgangspunktet er god nok.  

– Før jeg fikk jobb, levde jeg i et halvt år kun på studiestøtten. Selv om det ble litt trangt økonomisk, vil jeg si at jeg klarte meg greit. Det er mitt valg at jeg har valgt å bosette meg i Oslo, med dyr husleie og høye strømregninger. Egentlig synes jeg studiestøtten er helt fantastisk.

Ikke enige

Samboer, Camilla Coward (22), er ikke helt enig i Maries uttalelser. Hun har ikke jobb ved siden av studiet, men jobber store deler av sommeren for å finansiere studiehverdagen.

– Jeg skulle gjerne hatt mer ferie om sommeren, men da går det utover skoleåret. Jeg vurderer å skaffe meg en jobb ved siden av studiet neste år, men er redd det kommer til å gå utover skolearbeidet og det sosiale. Jeg synes ikke studentene blir prioritert i Norge, mener hun.

Den tredje jenta i kollektivet, Maria Lindås (22), er enig i Cowards betraktninger om at studiestøtten er for lav. Hun klarer seg likevel greit økonomisk, mye grunnet et tilleggsstipend for dysleksi.

– Jeg får utbetalt 3922 kroner mer i måneden, og på den måten blir det «levbart». Men dersom jeg ikke hadde fått tilleggsstipendet måtte jeg nok ha jobbet ved siden av studiet, og det hadde blitt utfordrende, ser hun for seg.

Vil bruke penger på studenter

En mulig regjeringssammensetning etter det kommende valget, er Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp). Journalen har kontaktet partiene for å høre hva de tenker om studiestøtten.

– Vi ønsker å gjenreise heltidsstudenten, og sier derfor at vi vil øke studiestøtten fra dagens 1,25 G (1G står for grunnbeløpet i folketrygden) til 2G som tilsvarer 212.799 kroner, starter Andreas Sjalg Unneland (SV), og følger opp med:

– Undersøkelser viser at dersom studenter får mer penger å rutte med, bruker de mer tid på studiene, karakterene blir bedre og frafallet blir mindre, hevder han.

Uten at de har tallfestet noe, er Sp i likhet med SV enig i at studiestøtten må økes.

– Økt studiestøtte mener vi vil føre til økt trivsel og at flere fullfører studiene. Ensomhet og angstlidelser blant studenter er på vei opp, og økt studiestøtte kan være med på å snu dette, sier stortingsrepresentant for Sp, Marit Knutsdatter Strand.

Ap – som også ønsker å øke studiestøtten – har heller ikke tallfestet hvor mye de ønsker å øke støtten med. Til gjengjeld har de programfestet følgende punkter som utdanningspolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg omtaler i en mail til Journalen:

«Vi vil innføre tolv måneders studiestøtte for studenter med barn under 16 år, og legge fram en ny modell for studiefinansiering. Denne modellen skal bedre legge til rette for heltidsstudenter og gi mulighet for differensiert finansiering for utdanning på heltid.»

– Romantiserer studenttilværelsen

Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), mener man må endre måten man ser på studenter.

– Det skal ikke være noe idealtilværelse å være fattig som student. Politikere har ofte en tendens til å romantisere studenttilværelsen gjennom å si; «sånn er det å være student.»  Men det mange av dem ikke tenker på, er at da de selv var studenter lå studiestøtten på et langt høyere nivå enn hva den ligger på i dag.

I likhet med organisasjonen hun leder håper hun at en eventuelt ny regjering vil gå for en studiestøtte på 1,5 G.

– Det vil være å investere i framtiden, avslutter hun.