Studenters livskvalitet synker

I den nye Livskvalitetsrapporten for Norge i 2021 fra SSB har de sammenliknet befolkningens livskvalitet etter livskvalitet i ulike livsfaser. Her kommer det fram at de yngste aldersgruppene, 16-24 år og 25-44 år, generelt skårer dårligere enn resten av befolkingen.

Dette dreier seg om blant annet om psykisk helse, bosted, fritid, økonomisk situasjon, mening med livet, engasjement og overvekt av positive følelser. 

Studenter og elever skårer dårlig på ni av tolv indikatorer i 2021. Dette er en økning fra året før, da gruppen skåret dårlig på sju av tolv indikatorer. 

– Jeg forstår at folk har det verre, og jeg tenker det kan ha en sammenheng med forventingene om at korona skulle være over etter 2020, sier Anna Vu, lærerstudent ved Oslo Met. 

De nye indikatorene viser at det de unge skårer signifikant dårligere på er engasjement og mestring. 

– Jeg stresser mye med skole, og det tar over hele hverdagen. Det er vanskelig å holde motivasjonen for å jobbe med skole oppe. Nå har jeg ikke lenger tid til kjæresten, venner, trening og jobb på samme måte som jeg hadde før jeg flyttet, sier Tina Nguyen, økonomi- og administrasjonsstudent ved Oslo Met.

Dette kjenner Anna Vu også på.

– Jeg er sosial i helgene, men har ikke tid til noe på hverdagen, da studiet er tidkrevende. Det er ikke alltid jeg føler jeg rekker rundt til alt som jeg skulle ønske, sier Vu.

Lavtilhørighet til bosted påvirker

Av boligindikatorene i livskvalitetsrapporten vises det at den indikatoren som har mest betydning for livskvalitet er tilhørighet til bosted.

– Selv om studenthybelen min i Oslo føles som et andre hjem, så er fortsatt Kristiansand «hjemme-hjemme» for meg, sier Anna Vu. 

14 prosent i befolkningen svarer dette, og det som kjennetegner disse er at de er unge, oftest mellom 16 og 44 år. Den større andelen av disse er studenter, uføre og arbeidsledige.

Tina Nguyen kjenner ikke på dette, og legger til at hun føler seg mer hjemme her i Oslo. Samtidig forstår hun at det vil påvirke livskvaliteten til folk dersom de ikke føler seg hjemme. 

Ensomhet hos studenter som bor alene

– I begynnelsen merka jeg at det var rart å være alene og ikke snakke med noen en hel dag. Jeg vil ikke si jeg er ensom, men jeg savner litt det å alltid kunne snakke med noen face-to-face. Med engang jeg flytta hit var det ikke noen å snakke med, og da merka jeg at jeg ble med avhengig av Snapchat for å opprettholde en form for sosial kontakt, sier Nguyen.

Ensomhet blant studenter som bor alene er ikke nytt. I Norge bruker vi 15 timer og 21 minutter av døgnet vårt ,i eller ved, hjemmet vårt. Så hvordan man har det hjemme har betydning for livskvaliteten vår.

– Det var ikke før tre uker etter jeg flytta jeg merka hvor stille det var inne på rommet mitt. Vanligvis hadde jeg søsteren min og foreldrene mine rundt meg hele tiden, så jeg kjenner litt på hjemlengsel av og til, sier Anna Vu

Det å leve i et dårlig nærmiljø kan påvirke livskvaliteten på flere måter. Dette gjelder også redsel for å utsettes for kriminalitet eller vold når man går ut.

– Jeg føler meg stort sett trygg, men jeg har en voldsalarm i jakka nå. Det er for at jeg skal føle meg litt ekstra trygg når jeg går hjem sent på kvelden, sier Vu. 

Både Vu og Nguyen bor i studenthus, og føler de er relativt trygge der de bor. De har ikke opplevd noe som bekymrer dem enda.