Firerkravet i matematikk forsvinner

I Hurdalsplattformen ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om å skrote firerkravet i matematikk. Dagens ordning er slik at man må ha minst karakter fire i praktisk matte (P-matte) for å komme inn på lærerutdanningen. Dersom man tar de mer krevende mattefagene, S- eller R-matte, er ikke dette kravet gjeldende. 

– Det er helt greit at det forsvinner. Det er tross alt ikke sånn at alle skal bli lærere i matte, forteller Marie Amlie Ekeren (19). Hun begynte på lærerutdanningen i matematikk i høst. 

Ordningen gjelder nemlig lærerutdanning i både norsk, engelsk og matematikk.

– Kravet speiler ikke kompetansen man trenger som lærer, forsetter hun. 

Treffsikre opptakskrav

Den nyinnsatte regjeringen ønsker å erstatte kravet med mer “treffsikre opptakskrav”. Eksempler på dette er intervju, opptaksprøver eller høyere snittkrav. 

Universitetslektor ved OsloMet, Roar Bakken Stovner, forsker på undervisning i skolen og underviser matematikkstudentene. Han er bekymret for debatten.

– Det finnes ikke nok forskning til å kunne forsvare at firerkravet vil øke kvaliteten på lærerne eller øke statusen i yrket, sier han. Han poengterer at det heller ikke finnes nok forskning til å hevde at det ikke øker kvaliteten på lærerne.

– Jeg synes karakterkravet for norsk burde være mer tungtveiende enn det er i dag, sier Leo Zhang (31), som også startet utdanningen til mattelærer i høst. Videre forteller han at det er språket man bruker for å formidle kompetansen man har.

I dag må man minimum ha snittkarakter 3 i norskfagene for å komme inn på utdanningen. 

– Jeg tror intervjuer kunne vært en god subsitutt, siden en lærer ikke bare skal kunne et fag, men også kunne lære bort, sier Ekeren. Hun sier det er viktigere å kommunisere godt med elevene og ha lyst til å jobbe med barn og ungdom enn å ha karakteren fire i matte.

– Det er en grunn til at vi går på dette studiet, det er jo nettopp for å bli bedre i matte, fortsetter hun. 

Gjennomtenkt valg?

Studentene Journalen har snakket med er delt om hva som bør kreves av en yrende lærerstudent. 

– Jeg antar at man har gjort et gjennomtenkt valg når man starter på lærerutdanningen og at det i seg selv er et godt nok grunnlag, sier Zhang. Han mener både spesifikke karakterkrav og intervju er unødvendig.

Ekeren er noe uenig: 

– Jeg tror ikke alle er like egnet til å jobbe med barn, og at karakterer ikke definerer en god lærer. Derfor tror jeg intervjuer vil kunne skille de dyktige lærerne fra de med høye karakterer, men dårlige mellommenneskelige ferdigheter. 

Også Stovner synes det kan være vanskelig å ta stilling til hva som bør kreves. 

– Jeg tror hverken at intervju eller opptaksprøve vil være treffsikre måter å identifisere gode lærere på. Kanskje økte snittkarakterer, men dette er også lite treffsikkert, sier han. 

– Mange som ikke har så høye snittkarakterer ville blitt utmerkede lærere.