Frisbeegolf-interessen i Norge har tatt av under pandemien

Frisbeegolf har blitt en populær idrett blant nordmenn, og tallene viser en markant økning de siste årene. Tall registrert av appen Udisc viser at antall frisbeegolfrunder i Norge økte fra 146 010 i 2019 til 566 872 i 2020.

– Sporten har vært i en økende vekst i minst seks, sju år, og lenge før noen hadde hørt om covid-19. Pandemien har trolig gitt veksten en ytterligere dytt, sier Halvor Kippe, styreleder i Ekeberg Sendeplateklubb.

Frisbeegolf-banen på Ekeberg ble bygd i 1983, og Ekeberg Sendeplateklubb ble stiftet i 1998. Det er derimot de siste årene at frisbeegolf har blitt en allmennsport. Tidligere var miljøet ganske lite, ifølge Kippe. 

Ved utgangen av 2019 hadde Ekeberg Sendeplateklubb 267 medlemmer. Ved årsmøtet 19. mai i år hadde de 354 medlemmer, og i dag har de 415 medlemmer. 

Stor interesse for frisbeegolf

Hva tror du har gjort frisbeegolf så populært?

– Fordi det er så lavterskel. Det er jo ikke så tungt, og man kan bare ta en tur i skogen eller nærområdet for å kaste frisbee. For de som blir med så er det en veldig bratt læringskurve. Det tror jeg hjelper veldig, sier frisbeegolf-spiller Endre Skattum.

Skattum startet selv med frisbeegolf under pandemien, og spilte i en periode hver eneste dag. Han tror interessen for sporten skyldes i stor grad folks ønske om å komme seg ut i corona-perioden.

I hvor stor grad mener du at man kan peke på coronaen som en faktor for den økende veksten?

– 98 prosent. Folk måtte komme seg ut av stua, sier Skattum.

Halvor Kippe, som har vært en del av frisbeegolf-miljøet i mange tiår, mener på sin side at ikke pandemien har vært medvirkende for interessen av sporten i like stor grad. 

– Veksten de siste årene skyldes neppe pandemien i første rekke, selv om det er populært å peke på den, sier Kippe.

– Mange har jobbet i årevis for å spre kunnskap om sporten. For eksempel har Sune Wentzel (verdensmester i frisbee seks ganger, journ.anm) og de andre i Sune Sport instruert kroppsøvingslærere, deltatt på messer om idrettsanlegg og stilt opp for kommuner som har villet ha baner, fortsetter han.

Kippe mener at det tok en god stund før snøballen begynte å rulle, men at etter hvert som flere har blitt eksponert for idretten, så har engasjementet for å prøve det ut blitt større. 

Klubbene arrangerer turneringer

På søndag 28. november arrangerte Stovner Frisbeeklubb en turnering på Stovner Discgolfpark.

Det vanlige formatet for frisbeegolf er at man skal kaste fra A til B på så få kast som mulig. Formatet for Stovner Frisbeegolf sin turnering var derimot litt annerledes.

– Arrangementet innebærer også et morsomt format, hvor alle kaster med samme «disken» på alle hull, og prøver å treffe på første kast. Hvis man ikke gjør det, så går man bare videre til neste hull, sier Skattum.

Det var i underkant av 20 deltakere, og alle sammen hadde betalt 250 kroner for å delta. Skattum beskriver det som en slags veldedighetssamling, hvor pengene gikk til en samlet lunsj halvveis i turnering, mens overskuddet går til det lokale innebandy-laget.

Ønsker å nå ut til en større målgruppe

Hvem er sporten designet for?

– Sporten egner seg for absolutt alle, men tradisjonelt har den i Norge vært dominert av unge menn, sier Kippe.

Kippe forklarer videre at de ennå ikke har knekt koden for å jevne ut forskjellene i rekruttering av kvinner og menn, og at de fortsatt har en god del å gå på for å rekruttere barn og personer med annen etnisk opprinnelse.

– Vi rekrutterer av ukjente årsaker også altfor dårlig blant folk med annen etnisk bakgrunn. Det er vanskelig å peke på noen forhold som skulle tilsi det, siden sporten er så lett tilgjengelig for alle, sier Kippe.

Endre Skattum tar også opp problemstillingen rundt hvem som dominerer idretten på nåværende tidspunkt. 

– Det er jo stort sett gutter mellom 20 og 40-50 år som spiller. Ordet spredde seg raskt i den demografien under pandemien, sier han.

Tror på videre vekst

– Det er ingen tegn til at interessen for sporten blir mindre framover. Tvert imot bruker noen av oss veldig mye tid på å finne nye områder å bygge baner på, slik at vi kan dempe trykket på de eksisterende banene, sier Kippe, før han fortsetter:

– Spørsmålet er om det finnes et metningspunkt, hvor antall aktive flater ut, for nye baner har jo også en rekrutterende virkning.

Hvorfor burde folk som ikke har prøvd sporten prøve den ut?

– Det er lavterskel, billig, morsomt og en fin måte å komme seg ut på, avslutter Skattum kort og presist.