Benken Friele pleide å sitte på hver lørdag, var i går dekket av blomster og pride-flagg. Foto: Emily Solem-Young

Hedrer homodronningen

Kim Friele døde mandag kveld 22. november. Dagen etter hadde flere samlet seg for å hedre henne og hennes kamp for homofiles rettigheter. 
Onsdag, 24 november, 2021 - 10:37

Karen-Christine Friele, bedre kjent som Kim Friele, døde 86 år gammel mandag kveld. Klokken 13.00 dagen etter samlet flere seg ved benken hun pleide å sitte på hver helg. Her satt hun for å se etter folk som var lik henne selv.

I 2019 ble benken et minnesmerke om kampen for homofiles rettigheter. 


Flere titalls mennesker stilte opp ved minnesmarkeringen. Foto: Emily Solem-Young 

I går var benken omringet av folk som ville gi sin takk. Her stilte de med pride-flagg og roser for å minnes kvinnen som i 2004 ble kåret til “Århundrets Homodronning”

Holdt minnestund

Inge Alexander Gjestvang, leder av Fri Forening, stilte også opp på samlingen. Fri Forening jobber for likestilling, og mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. 

Gjestvang holdt en tale og ett minutts stillhet for likestillingsforkjemperen.  


Gjestvang er en av mange som la ved blomster på minnesmarkeringen. Foto: Emily Solem-Young 

Han forteller at nyheten ble møtt med stor sorg og understreker viktigheten av å huske Friele sin historie. 

– Kim er en som har stått på barrikadene i en årrekke. I kampen for rettigheter har hun vært kompromissløs og en tydelig stemme som har ført til at mange kan leve et bedre liv i dag, enn det vi kunne uten henne, sier han. 

Han underskreker at det er viktig å huske historien hennes.

– Det var Kim opptatt av selv også, det å være historieløs er som å være et tre uten røtter. Det er spesielt viktig når vi i dag skal stå og være skuldrene til de som kommer etter oss, forteller Gjestvang. 


Anders Gjelsvik har studert homofiles fremstilling i pressen. Foto: OsloMet

Hun sto fram alene

Anders Gjelsvik, lektor ved Oslo Met, har selv forsket på pressens fremstilling av homofili fra 1950-tallet til 1980-tallet. Han vektlegger betydningen av at hun sto frem med både ansikt og navn.

– På den tiden var det forbudt for menn å være homofile, men ikke kvinner. Det ble nesten ikke sett på som en mulighet, sier han.

Gjelsvik forteller at på dette tidspunktet hadde ingen homofile i Norge stått fram på denne måten. 

– At hun sto frem med både ansikt og navn gjorde at folket kunne få sympati og se at det bare var en allminnelig kvinne, ikke en skummel figur, utdyper han. 

Han peker på at samfunnet er avhengig av enkeltmennesker som tørr å vise fjes. 


Det var et følelsesladd møte på minnesstunden. Foto: Emily Solem-Young

– Det kommer nye bølger hvor man trenger nye folk som kan stå fram, sier han. 

En pågående kamp

Inge Alexander Gjestvang understreker at det er viktig å huske Friele nå fremover. 

– Å ta med seg erfaringene og kunnskapene som de foran oss har kjempet, er viktig når vi da skal ta de kampene som fortsatt gjenstår, sier han. 

Han forteller videre at transpersoner nå står i et ordskifte som minner om ordskiftet homofili var i den tiden da Kim begynte å engasjere seg. Dette sier Gjelsvik seg enig i. 

 – Dette er abslolutt ikke er en kamp som er vunnet en gang for alle, avslutter Anders Gjesvik.