Karikaturens historie: – Viljen til å fortsette har forsvunnet

Søndag 28. november gikk Erle Marie Sørheim igjennom karkaturens historie på Litteraturhuset. Innledningsvis i foredraget redegjør hun for hva en karikatur er.

– Det er en komisk fremstilling av en person eller en sak, der typiske trekk er overdrevet. En form for latterliggjøring, forteller Sørheim. 

Hun bygger videre på dette overdrivingsmomentet, ved å fortelle at karikatur kommer fra det italienske ordert «caricare», som betyr å overlesse.

Etter å dratt lytterne gjennom hele historien, fra den 17 000 år gamle hulemaleriet “Fuglemannen i Lascaux” til attentatet mot Charlie Hebdo 7. januar 2015, reflekterer Sørheim over dagens situasjon. 

– Viljen til å fortsette å ivareta karikaturen, for å styrke demokratiet, har i stor grad forsvunnet de senere årene, sier Sørheim. 

Her peker hun på en redsel for mulige reaksjoner, som hun mener til en viss grad er reell. 

– Det er en stor mangel på karikaturtegninger i nettaviser, sier Sørheim, der hun knytter dette oppimot den nevnte frykten. 

Studenten Hilde Kullerud syntes det var veldig interessant å høre på Sørheims foredrag. 

– Det var spesielt interessant å høre om hvor langt tilbake i tid karikaturen strekker seg, forteller Kullerud. 

Kullerud bemerket seg spesielt de mørke sidene ved karikaturens historie, som Sørheim fortalte om under foredraget. Her vektla foredragsholderen bruken av kunstformen innen antisemittistisk propaganda på 30- og 40-tallet. 

Sørheim avslutter foredraget med å fortelle at hun ser på det mest sentrale ved karikaturkunsten, nemlig autoritetslatterliggjøringen, som noe som er dybt ingrodd i oss mennesker. 

– På barneskolen tok det ikke lang tid før den som var flinkest til å tegne i klassen fikk høre: “tegn læreren!”. Og da tegnet vedkommende læreren stygg.