Dagen for bekjemping av vold mot kvinner markeres med seminar på Sentralen i Oslo. Foto: Selma Skjømming

Krisesenterne tilbake til normalnivå

Da landet stengte under første bølge i pandemien, rammet det krisesentrene ved at betydelig færre kom på dagsbesøk. Nå merker de endelig at folk begynner å komme tilbake.
Torsdag, 25 november, 2021 - 19:47

Da Norge stengte 12. mars 2020 opplevde krisesentrene en stor nedgang i antall besøkende. Dette førte til at flere tok kontakt via telefon- og videosamtaler.

– Mange av dem som i en normal situasjon hadde kommet til krisesentrene på dagsamtale har i stedet for tatt det på telefon eller video, sier Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

Fossum forteller at det er ingen som har holdt stengt, og botilbudet har vært åpent hele tiden. Likevel merket man en markant nedgang i antall brukere, spesielt den første tiden.

Frykter alvorligere voldsutøvelser


Ane Fossum er glad for at driften av krisesentrene er tilbake til normalen. Foto: Selma Skjømming

I følge rapport fra Bufdir har voldshendelsene tatt nye former, og kan være mer alvorlig enn før. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og RVTS Øst gjorde kartlegginger på pågangen hos krisesentrene under pandemien.  

– Forskning viser at vold øker under kriser, og vi har absolutt vært inn i en krise. Vi har ikke noen spesifikke tall, men jeg antar at det har vært en økning. Det har hvertfall ikke vært en nedgang, forteller Fossum.

Undersøkelsene viste at en tredel av krisesentrene oppga at voldsutøver bruker koronakrisen, viruset og smitteverntiltakene som en del av voldsutøvelsen.

Pandemien tydeliggjorde eksisterende problemer


– Vold mot kvinner anses som diskriminering mot kvinner, sier Taran Knudstad. Foto: Selma Skjømming

– Et av krisesentrene som vi snakker med, har en veldig mangfoldig brukergruppe. De fortalte at korona ga mange nye utfordringer på grunn av nedstengingen, men det synliggjorde også eksisterende utfordringer hos krisesentrene, sier Taran Knudstad, fagleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet

Knudstad forteller at dette gjaldt blant annet oppfølgingen av brukerne etter oppholdet på krisesenteret. Systemet for de kommunale tjenestene for reetablering fungerer ikke.

– Vi må benytte mulighetene til å se hva dette har synliggjort av eksisterende problemer og utfordringer. Sånn som krisesentrene fungerer under normale omstendigheter, sa krisesentrene til Knudstad.

Krisesentrene merket også hvor tynt bemannet de er, hvor lite ressurser de har når en må bli hjemme for påvist smitte. De har klart å gi tilbud så godt de har kunnet, men det skulle ikke mye før det vippes over, legger hun til.


Pandemien har synliggjort flere problemer, sier Taran Knudstad. Foto: Selma Skjømming

Flere tilbake nå etter restriksjonene

– Det er viktig å poengtere at krisesentrene er for alle, selv om 92 prosent er kvinner, mange med barn, og de resterende 8 prosentene er menn, sier Fossum.

Hun sier også at det har vært en økning på antall brukere i forhold til under restriksjonene, men nå er det mer normalt. I 2019 var det omtrentlig 12 000 dagbrukere, og i 2020 hadde antallet gått ned til 8 000. Så det er mer på normalnivå av brukere nå. 

Ny handlingsplan mot vold

Den nå avgåtte regjeringen la fram tidligere i år en ny handlingsplan som het «Frihet fra vold». I sammenheng med den nye handlingsplanen og 25. november som FNs dag for avverging av vold mot kvinner, arrangerte Rød knapp-alliansen et frokostseminar på Sentralen i dag.

Kamzy Guharatnam, Aps representant under seminaret, forteller at den nye handlingsplanen ikke har en forpliktende finansiering fra den forrige regjeringen. 


Tallene er i handlingsrapporten er fra 2014, Ap representant Kamzy Gunaratnam ønsker nye. Foto: Selma Skjømming