Med konfliktområder som arbeidsplass

På skrivende tidspunkt, kjemper journalister for å få skrive fritt i Afghanistan. Dette er et land der den frie pressen ikke blir tatt som en selvfølge. Daglig risikerer fagfolkene å bli straffet for å utøve sitt yrke. I verste fall kan de bli utsatt for tortur, men også miste livet. Hva skjer når journalister må gi opp pressefriheten og arbeide på steder hvor journalistikken hele tiden må kjempe for å overleve?

Elisabeth Eide, som er medieforsker og forfatter, åpner konferansen med å fortelle at mer enn femti journalister er fengslet bare i Myanmar i skrivende stund, og at mange er på flukt. Nå som Taliban har kuppet makten for andre gang i Afghanistan, er det spesielt kvinnelige reportere og skribenter som blir utsatt for vold. På tross av dette, setter de livene sine på spill for å videreformidle sine observasjoner i det konfliktherjede landet, til internasjonale støttespillere. 

Bekymret for den negative utviklingen

– Rapporten fra The World Press Freedom Index i 2021, rangerer Norge som det beste landet i verden for journalistisk autonomi. Dette medfører at vår nasjon har et viktig ansvar med å være kritisk til andre lands pressefrihet. Uavhengig journalistikk er truet i Afghanistan. Mange blir nektet å utøve sitt yrke, og det har vært rapportert at Taliban foretar en systematisk sensurering av journalistenes arbeid. De opplever alvorlig maktmisbruk, og mange blir tvunget til å gå i skjul. Vi kan ikke tolerere disse angrepene på ytringsfriheten, og den norske regjeringen vil forsterke sin innsats for å beskytte denne fundamentale menneskerettigheten, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). 

Konflikten i Afghanistan

Panelet, bestående av Dr. Samay Hamed og journalist fra Aftenposten Afshin Ismaeli, diskuterer hva det vil si å være journalist i Afghanistan. Hamed ble tvunget til å flykte fra Kabul grunnet de undertrykkende forholdene i landet. Han understreker at regjeringen, som nå er kontrollert av Taliban, er sterkt imot at folket ytrer sine meninger. Dette mener han har vært et vedvarende problem i området, spesielt utenfor de største byene.

Den afghanske legen uttaler at ved å ta i bruk de fire C’ene (Courage, Connections, Content og Credit), kan journalistene bidra til å bedre ytringsfriheten innad i landet. Han fremhever at den nye generasjonen journalister, spesielt de unge kvinnene, er mer modig enn tidligere, og at de kan legge grunnlaget for at folket står opp mot regimet. Det er også viktig å ha kjennskap til pålitelige kilder på lokalt nivå, som har tilgang til større internasjonale mediehus, uttrykker han. At innholdet i en sak er sann, er også essensielt å vektlegge i konfliktherjede land. Det er noen kanaler som produserer kritiske nyhetssaker om Afghanistan, men de fleste holder ikke til i landet, da de frykter for sine liv. Hamed argumenterer også for at mye av innholdet som blir publisert, er sensurert av Taliban. I samtalen kommenterer han også at mer enn 90% av uavhengig media har blitt nedlagt i landet, fordi de ikke har fått nok støtte av det internasjonale miljøet. 

En norsk journalists perspektiv

– Til tross for den pågående konflikten, vil du si at man ser økende pressefrihet i Afghanistan?

– Absolutt ikke. Det er diktatur, og forholdene blir verre. Den radikale gruppen Taliban har tatt over landet, og de har sine egne holdninger når det gjelder ytringsfrihet. De har uttrykt at de vil ha pressefrihet, men i henhold til sharia lovene. Man får ikke uttrykke negative holdninger overfor Taliban, og dette svekker demokratiet. Mange journalister har blitt drept av gruppen, og truet med livet, kommenterer Afshin Ismaeli. 

– I ditt journalistiske arbeid i Afghanistan, har du noen gang opplevd å blitt truet?

– Jeg har opplevd å blitt banket opp av tre uniformerte menn under en demonstrasjon. De brukte et automatgevær for å slå meg i hodet. I tillegg til dette, knuste de kameraet mitt. Jeg ropte til dem at jeg var utenlandsk journalist. Haqqanisoldatene, som er allierte av Taliban, tok meg inn på et kontor, sjekket passet mitt og til slutt lot de meg gå. De begrunnet angrepet med at de trodde at jeg var en afghansk journalist. Jeg var så heldig den dagen, og jeg fikk se hvor dårlig de behandler de lokale skribentene, sier Ismaeli. 

– Kan alle journalister ta på seg slike risikable oppdrag?

– Absolutt. Så lenge du kjenner til landet, kulturen og folket er det mulig. Det er også veldig viktig at du vet hva sikkerhetsutfordringene er, og hvordan du skal håndtere en potensielt farlig situasjon. Man må også få klarsignal fra sjefen før du kan reise. Å ha lokale kilder er også avgjørende for at man skal få et troverdig bilde av tilstanden i landet, ytrer Ismaeli. 

Medieforskeren uttaler seg 

– På hvilken måte blir journalister beskyttet i Afghanistan?

– Man har muligheten til å gjemme seg blant gode, lokale folk, men de vil også være redde for dette fordi det kan få konsekvenser å gjemme journalister. Mange vil likevel risikere dette, fordi de sympatiserer med fri journalistikk. Noen journalister vil vegre seg for en slik handling, fordi de vet at de kan risikere å sette uskyldige menneskers liv i fare. De som foretar journalistisk arbeid kan også motta støtte fra diplomater, og andre internasjonale organisasjoner som for eksempel CPJ (Committee to Protect Journalists), sier Elisabeth Eide. 

– Føler du at norske journalister får tilstrekkelig beskyttelse i Afghanistan? 

– Det er alltid en risiko å ta fatt på slike oppdrag, og norske journalister, som for eksempel Carsten Thomassen, har blitt drept ved tidligere anledninger. Norske redaksjoner har vært svært forsiktige med å sende folk til farlige områder, men det forekommer at noen journalister strekker den litt, og begir seg ut på reiser likevel. Om man drar til konfliktområder, er det viktig å ha grundig sikkerhetsopplæring og førstehjelp i bunn. Man bør også vite når man skal trekke seg tilbake, sier Elisabeth Eide. 

– Har du oppsøkt Afghanistan selv, og rapportert om tilstandene der? 

– Ja, der har jeg vært mange ganger. Både for å skrive bok om Afghanistan, som ble utgitt i 2014, men også for å skrive reportasjer. Jeg føler meg veldig trygg med de lokale afghanerne jeg kjenner, spesielt i en gammel og nedslitt Toyota Corolla. Da er man mer skjult, i kontrast til når man sitter i en stor Land Cruiser. Man må uansett alltid ta sine forhåndsregler, men det er ekstra betryggende når man kjenner noen man kan stole på, forklarer Elisabeth Eide.