#MeToo - veien videre

CORE – Senter for likestillingsforskning arrangerte torsdag 4. november det første i en rekke seminarer om likestillingspolitikk for framtiden på Deichman hovedbibliotek. Det er arrangert i regi av forsker Mari Teigen som er leder for senteret for likestillingsforskning. CORE er et senter på institutt for samfunnsforskning som har en grunnfinansiering fra kulturdepartementet over statsbudsjettet. 

– CORE driver med forskning på likestilling i arbeidslivet. Grunnen til at vi holder seminar i dag er fordi det er ti år siden regjeringens likestillingsutvalg la fram forslaget om at det burde være en lovfestet plikt å forebygge seksuell trakassering, forteller Teigen til Journalen. 

Mye har skjedd på 10 år 

I 2013 ble Likestillingsloven fra 9. juni 1978 erstattet. Endringen forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn, og stiller videre krav om arbeid for likestilling. 

Likestillings- og diskrimineringsloven fra 2017 var også viktig i kampen mot seksuell trakassering på arbeidsplassen. Det er da spesielt ordlyden i § 13. som er spesiell: «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Ordet plagsom er vesentlig, da det er ment for å senke terskelen for hva som regnes som seksuell trakassering. 

Fra 2020 fikk diskrimineringsnemda myndighet til å gi oppreisning og erstatning til en av partene i trakasseringssaker. 

– Vi kom med litt tøffe tiltak som det var en del motstand mot. Så vi ville høre hvordan de forskjellige aktørene vurderer de tiltakene. Ofte må politikk modnes, og vi mener at det har skjedd store framskritt nå som man for eksempel kan gå til likestillings- og diskrimineringsnemda istedenfor å gå til domstol, sier Teigen. 

Veien videre 

Vibeke Blaker Strand er norsk jurist og var en av panelmedlemmene på seminaret. Hun mener at det fortsatt er en vei å gå i kampen mot seksuell trakassering i arbeidslivet. 

 – Jeg tenker at en veldig viktig ting handler om veiledning for ofre av trakassering slik at de får saken sin inn i rett fasong slik at saker ikke blir henlagt eller avvist. Men det handler også om muligheten til at diskrimineringsnemda kan tilkjenne oppreisning for ofre utenfor arbeidslivet, og om å kartlegge hva som må til for at det skal regnes som trakassering da det er litt uklart. Veiledningen må styrkes, forteller Strand. 

 

Men Strand forteller videre at det har skjedd positive endringer de siste ti årene som er viktige, til tross for at det er flere tiltak som må iverksettes og systemer som må forbedres. 

– At nemda kan håndheve trakasseringssaker fra 2020 er positivt, men samtidig har det blitt vanskeligere å være en enkeltperson som ønsker å klage på diskriminering og trakassering. Systemet har blitt vanskeligere å navigere i, uttaler Strand til Journalen. 

– Diskrimineringssystemet skal være lavterskel og hjelpe folk med forskjellige behov. Det er høye tall på saker som avvises og henlegges, det tyder på at folk ikke får til dette selv. I dag er det en fare for at systemet for håndheving fungerer som et høyterskeltilbud, og du må være ganske ressurssterk og ha mye kapasitet for å kunne gå videre med saker i nemda. Jeg er ganske bekymret for dette og mener at det er veldig mye å gjøre, sier Strand. 

 

Skuespiller og aktivist Iselin Shumba var en av de andre panelmedlemmene. Shumba, som selv var sentral i #Metoo-bevegelsen for norske skuespillere, snakket om hva hun mener er viktig for å forebygge trakassering i kulturlivet framover. 

– Det å felles erkjenne og finne et språk hvor det er plass til forsoning og vanskelige samtaler, men hvor det er plass til felles forståelser for grensesetting. Vi må av med silkehanskene og tørre å ta de vanskelige samtalene, sier Shumba til Journalen.