Privatskole-elevers hverdag – mener mer stipend er helt nødvendig
Klesdesignstudenter på privatskolen ESMOD Oslo er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjettet 2022.
21. oktober foreslo Solberg-regjeringen bl.a. å bevilge mer penger til studentboliger og økt kvalitet av høyere utdanning. Men statsbudsjett-forslaget ser ikke lovende ut for studenter som ønsker mer i studiestøtte.
Klesdesign-studenter på privatskolen ESMOD Oslo forteller at de elsker studiet sitt, men at studievalget ikke bare preger skoledagene, men hele livet som student.
Dyre dommer
Prisen for et semester på ESMOD er 57 400 kroner, i likhet med flere av linjene på Høyskolen Kristiania, som kjøpte opp ESMOD i 2020. Elevene forteller at hele storstipendet de mottok ved starten av semesteret, en sum på omtrentlig 57 000 kroner, gikk til å betale fakturaen.
– Det er helt nødvendig å få mer stipend, mener Pawandeep Singh (23), student ved ESMOD Oslo.
Ifølge han er det flere elever som dropper ut fordi studiet blir for dyrt. Selv måtte han ved skolestart låne 20 000 kroner av en kompis for at økonomien skulle gå opp.
For studenter som ikke går på privatskole blir storstipendet brukt til dagligdagse utgifter, og disponeres ofte utover studietiden. Studenter i offentlig sektor får omtrent 22 000 kroner i storstipend om de velger fullt lån og stipend. Deretter får de rundt 8 600 kroner hver måned – det samme som privatskole-elever.
På ESMOD sine nettsider tilbys det en pakke til underkant av 6000 kroner, bestående av byste og digitalt pensum. Dette er obligatorisk å ha på studiet.
– Vi tilbyr også ESMODs byster som studentene får låne hvert studieår, informerer Elinor Johanne Hess, Artistic Director Design og avdelingsleder ved ESMOD Oslo, om.
Elevene forteller at de får dele en byste med én annen elev.
ESMODs nettsider informerer også om at elevene må sørge for eget utstyr og materiale, som vil bli brukt til oppgaver.
Flere av elevene forteller at de ble overrasket over hvor mye de måtte betale for materiale, og at dette ikke har vært tydelig nok kommunisert av skolen.
Elevene viser til en utstyrsliste med materiale som måtte kjøpes inn i løpet av den første uken på skolen. På listen var det litt under 50 punkter. Elev Inga Marie Sæther (19) estimerer at bun brukte 4600 kroner på utstyret, og ikke kjøpte alt utstyret på listen.
I tillegg må elevene sørge for egne tekstiler ved oppgavene, som sammen med fornyelse av utstyret på utstyrslista er løpende utgifter for året.
Mener ikke lærerne har skylden
Ifølge elevene blir opplegget bestemt av ESMOD Paris, og at det er grenser for hvor mye innflytelse norske lærerne kan ha på situasjonen.
– ESMOD Oslo følger det internasjonale programmet til ESMOD, som er det samme programmet for alle de 20 skolene i systemet, bekrefter Hess.
Hun forteller også at skolen er prestisjetung, og ligger i det øvre sjiktet sammen med skolene Parsons og Saint Martins.
– Målet til skolen er å gi elevene en akseptabel arbeidsmengde, samtidig som det ruster dem til arbeidslivet som venter dem, legger hun til.
På stramt budsjett
Elevene forteller det er mange obligatoriske innleveringer, som alle må bli levert og godkjent for at eleven skal kunne stå til eksamen. Uten bestått eksamen vil ikke eleven få stipend.
Singh kommer hjem klokken 23 hver dag, fordi han har blitt på skolen for å fullføre oppgavene. Dette gjør det vanskelig å se for seg å jobbe ved siden av studiene.
Han forteller om en hendelse der han ble innlagt på sykehus, og fullførte oppgaven sin i sykesengen. Han fikk kjeft av lege, men fullførte allikevel oppgaven, da den var obligatorisk.
På bakgrunn av de obligatoriske oppgavene finner flere av elevene det vanskelig å se for seg å jobbe på siden.
En av disse elevene er Henrik Van Walsum (23). Han kommer seg igjennom studiet ved å bruke sparepenger, betale lavest mulig leie og planlegge middager. Han spiser som regel samme middag hver dag, og har funnet ut at hver middag koster rundt syv kroner. Etter han har dratt hjem for å spise middagen, drar han tilbake på skolen for å jobbe på oppgavene.
Han er også en av mange elever som får økonomisk støtte av foreldre.
Fattigdomsgrensa i Norge er på 235 200 kroner i året. Full studiestøtte er 126 357 kroner.