Får endelig holde slippfest igjen

Høstens utgave av Paragone retter fokuset mot skillet og møtepunktene mellom naturvitenskap og humaniora. Slippfesten var den første siden mars 2020, og redaksjonen i Paragone jobbet effektivt mot den. Det er også første gang siden mars ifjor  at Paragone har hatt en fysisk utgave av tidsskriftet.Redaktøren Linn Hestnes forteller at det har vært mange deadlines å nå, og alle i redaksjonen bidro med det de kunne for å produsere den nye utgaven. 

Hestnes legger til at de, som ikke har skrevet for tidsskriftet, har hjulpet til ved å lese korrektur eller bidra med bilder. Redaksjonen jobbet også med design og promotering på nettsiden.

Tror de tiltrekker lesere til tross for statistikk 

Statistisk sentralbyrå fører statistikk over antall lesere for kulturelle/vitenskapelige- tidsskrifter. Med utgangspunkt i den kan man fastslå at slike tidsskrift har fått stadig færre lesere de siste årene. Likevel har redaksjonen i Paragone troen på at tidsskriftet deres er unikt og vil tiltrekke lesere. Redaktøren sier at det å skrive og lære om kunst er deres arena. Redaksjonen i paragone består nemlig hovedsakelig av kunst-studenter. Hestnes legger til at hun er enig i at kulturjournalistikken generelt går i en dvale. Til tross for det er hun håpefull. Hun sier at det er kanskje nettopp det at de er studenter, og har mye friskere stemmer, med på å løfte den journalistikken.

Medredaktøren hennes Miriam Arstad påpeker også at Paragone gjør det mindre skummelt å lese om kunst. Arstad mener det enkle språket og de forskjellige tekststilene i tidsskriftet appelerer til unge mennesker. Hun tror at Paragone vil trosse statistikken og få en god del lesere fordi det er en ny måte å skrive om kunst på. 

Skribenten i tidsskriftet Mathea Saric sier seg enig i at Paragone skriver mer lettvint om kunst. Saric sier at i Paragone prøver de å gjøre kunsten litt mer tilgjengelig for publikum. Hun legger til at de er ikke eksperter selv og prøver ikke å være det heller.

Blir med for skriveerfaringen

De fleste i redaksjonen har blitt med for å få en måte å være sosiale på og en ny måte å lære om kunst på. Saric sier at en av grunnene til at det er tungt å studere kunst er fordi man må skrive så akademisk. Hun ville være med på paragone for å kunne skrive litt mer kreativt, i stedet for å skrive akademisk, om det hun leser i pensum. 

I tillegg mener Miriam Arstad at det å bli med i redaksjonen skal være en god måte å få skriveerfaring på.  Derfor er det veldig demokratisk når de velger ut tekster som skal være med i tidsskriftet. Hele redaksjonen har en avstemning og ser på hva som passer best inn.