Stopp Hatprat: – Vi trenger et større fokus på ytringsansvar

Temaet på årets ungdomskonferanse var ytringsfrihet vs. ytringsansvar. Aurora Strømme er ungdoms-ambassadør for Stopp Hatprat og mener at det å bruke ytringsfriheten som unnskyldning kan være skadelig. 

­– Det er jo mye man har lov å si, men som man ikke burde si. Og videre er det jo veldig vanskelig å vite hvor den grensa går og hvem som skal sette den. I helga har vi prøvd å starte noen tankeprosesser og diskusjoner rundt dette, og forsøkt å bli klokere sammen. Det tror vi er en god start, sier Strømme.

– Vi trenger en ytringsansvarskommisjon

Simen Bondevik er leder i Unge Sentrum, og var en av flere som snakket under panelsamtalene i løpet av helgen. Han mener Norge trenger en ytringsansvarskommisjon. 

– Vi har allerede en ytringsfrihetskommisjon. Nå trenger vi en ytringsansvarskommisjon, hvor det snakkes om det ansvaret man har når man ytrer seg.

Bondevik mener det er viktig for demokratiet at samfunnet begynner å praktisere et sterkere ytringsansvar enn det gjøres i dag.

– Et premiss for samfunnsdebatten i dag rundt ytringsfrihet er at ytringsfriheten er absolutt og at det er en verdi som trumfer alt. Når man ser alt det hatpratet forskjellige minoritetsgrupper blir utsatt for hver eneste dag, synes jeg dette premisset blir helt feil.

Ytringsfrihet går begge veier

Bondevik fortsetter med at han frykter dette fører til at ikke alle slipper til i debatten og at enkelte blir redd for å ytre seg.

– Man snakker lite om det faktumet at ytringsfrihet går begge veier. Og noen ganger vil noens ytringsfrihet begrense andres ytringsfrihet igjen. For eksempel faller hat mot minoriteter i stor grad under ytringsfrihet, men det begrenser minoritetenes ytringsfrihet. Fordi det rett og slett er skummelt å si meningen sin høyt på grunn av den man er.

Ønsker at folk stilles til ansvar

Sofie Rana er bystyrerepresentant for Rødt og tok også til ordet under panelsamtalen lørdag. Hun mener Norge trenger en bedre håndheving av paragraf 185, altså at folk kan bli dømt for hatefulle ytringer.

– Mange har forståelsen av at man kan si hva man vil, uten å bli satt til ansvar for det, og sånn er det jo ikke. Men slik det er i Norge nå, kommer man fort kort dersom man forsøker å anmelde hatefulle ytringer. Ingen blir ikke stilt til ansvar, sier Rana.

Ønsker forandring

Aaisha Abdulkadir Yusuf er medlem av organisasjonen MiR-Ung og var en av ungdommene som deltok i helgen. Hun ønsket å ta del i årets ungdomskonferanse for å få tilgang til flere verktøy for å bli bedre rustet i møte med hatprat. 

– Jeg ønsker å være en del av forandringen. Jeg opplever at mange som er utsatt for hatefulle ytringer i samfunnet vårt ikke er synlige nok til å ta opp kampen selv. Ofte er det mennesker med minoritetsbakgrunn som blir rammet, som kanskje sliter med språket. Det skaper en barriere som gjør at de ikke kan forsvare seg selv eller ta del i den offentlige debatten.

Yusuf synes også det er fint å få ta del i en arena hvor hun kan møte flere jevnaldrende som er opptatt av samme problematikk.

– Jeg er ute etter å bli kjent med folk jeg kan diskutere dette med, som også ser alvoret i at vi trenger en forandring i samfunnet vårt, sier Yusuf.

Vil lære mer

Knut Andreas Jensen er ungdomsstyremedlem i ungdom og fritid i Agder. Hans ønske er at flere skal lære om det.

– Egentlig synes jeg at det burde bli et eget fag på skolen, fordi vi hører for lite om det og ikke lærer om det ellers. Jeg tror det viktigste for å bekjempe hatprat er å lære om det, slik vi har gjort i helgen, sier Jensen som også tok turen til Oslo i helgen.

Bondevik er enig i at det trengs flere tiltak i skolen for å bidra til å bekjempe problematikken rundt hat og diskriminering. Han peker på verdien mangfoldskompetanse kan ha i utdanningsløpet.

– Å lære barn og ungdom at mangfold er en styrke, tror jeg kan være utrolig viktig for samfunnet vårt fremover, sier Bondevik. 

Hat er mer synlig i dag

Strømme understreker at det blir viktigere og viktigere å belyse problematikker rundt hatprat. Hun peker på at hat og diskriminering har blitt mye mer synlig i dagens samfunn.

– For det første lever vi i en tid med mange motsetninger og mye spenning. Det er en god grobunn for hat og fordommer. Vi lever også i en tid hvor internett har blitt en stor del av livet vårt. Hat og feilinformasjon er mye mer tilgjengelig i dag og er lettere å spre.

Ønsker å engasjere

Som ungdomsambassadør var Strømme med å arrangere årets ungdomskonferanse. Hun forklarer at de ønsker å engasjere ungdommene gjennom innslag, workshops, panelsamtaler og fellesskap.

– Vi tenker at den eneste måten vi kan bekjempe hat på er med det ene middelet som hat ikke har: fakta og relasjoner. Derfor er det å jobbe med relasjonsbygging og kunnskapsutvikling er veldig viktig.  

Strømme ønsker at flest mulig skal få en kompetanse og kunne navigere i et samfunn hvor negative ytringer tar en større plass.

– Det å direkte bekjempe hatprat kan være vanskelig. Jeg tenker at det mest effektive er å opplyse flest mulig om hatprat og faren ved det. Vårt ønske er å belyse temaet og få folk til å tenke.