Flere syr seg til bærekraftige klesskap og "mendfulness"

Bevisstheten rundt at klesbransjen er en av verstingene når det kommer til forurensning har økt i samfunnet. Samtidig kjøper folk stadig flere klær. Kittelsen mener at reparasjonsbølgen kan være et svar på at folk ønsker å gå i en ny retning. 

– Samtidig som mange ønsker seg masse nye klær, tror jeg at folk begynner å bli bevisst og at det kan føles litt skamfullt. Derfor tenker jeg at trenden rundt reparasjon har hjulpet folk å se en alternativ måte å kle seg stilig som faktisk virker positivt for miljøet. Og en måte å kle seg som skaper mestringsfølelse og glede, i stedet for skam og skyldfølelse. 

Under emneknaggen kan man se bilder av sokker med fargerike sting under hælen og gensere med påsydde figurer rundt albuen.  Kittelsen mener reparasjon av klær, som mye annet håndtverk, fikk en boost under koronapandemien. 

– I vår del av verden er det ofte sånn at folk har mindre tid enn man har penger. Derfor tror jeg mange synes det er enklere å ta seg råd til å kjøpe nytt enn å reparere, også fordi fast fashion i dag er så billig. Under korona var jo dette nettopp noe vi fikk, tid, sier Kittelsen. 

Gi en ny verdi til gamle klær

Synlig reparasjon er en reparasjonsteknikk hvor man reparerer hull eller slitasje på et plagg ved å legge til et nytt element. I stedet for å sy et anonymt sting for å fikse et hull, dekker man over med for eksempel en pen lapp, et broderi eller noe annet som i tillegg til å reparere også dekorerer.

– Det handler jo om å gi noe ekstra til klærne og gi plaggene som er godt brukt en ny verdi. Når jeg setter meg ned og bruker tid på å fikse og ta vare på noe jeg har, så blir jeg enda mer glad i det. En hullete genser som ligger bakerst i skapet, kan bli et helt nytt plagg som jeg blir enda mer glad i, sier Kittelsen. 

Prosess mot forbukersamfunnet 

Fenomenet ble tidlig populært blant kunstnere og aktivister. Kittelsen beskriver trenden blant disse som en global bevegelse og en prosess mot forbrukersamfunnet. Nå ser man at også flere fra “den vanlige husstanden” slenger seg på trenden. Kittelsen tror synlig reparasjon kan bidra til å gjøre reparasjon av klær både gøy og ettertraktet, og ikke bare virke som en kamp mot forbrukersamfunnet. Gjennom sin instagramkonto og nettbutikken “My visible mend” forsøker Kittelsen å vise at man ikke trenger å være aktivist for å ha glede av å gå med reparerte klær. 

– Det er jo ikke alle som deler den holdningen jeg har når det kommer til klær og miljø. Derfor tror jeg det er viktig å forsøke å gjøre det appellerende og vise at det å leve mer bærekraftig og med mer måtehold kan være både fint og ettertraktet. Og at det også kan være en gøy hobby, sier Kittelsen. 

Gi klærne dine et langt liv

SIFO-professor i klær og miljø Ingun Grimstad Klepp og medforfatter Tone Tobiasson kom nylig ut med siste bok i en trilogi om klær og miljø. Et tilbakevendende tema er hvordan man kan gi klærne et langt liv. I siste bok løfter de fram både gamle og nye reparasjonsteknikker, blant dem teknikken rundt synlig reparasjon. De ønsker å spre kunnskap og styrke for folk til å se alternative måter å ha et klesskap man er glad i, uten å kjøpe nytt. 

– Klesindustrien har brukt masse energi på å fortelle oss at man må følge med i tiden og kjøpe noe nytt for å bli penere. Jeg tenker at det å tilegne seg kunnskap og forstå at man kan gjøre ting på en annen måte enn den industrien har lært oss, kan gjøre oss til mer selvstendige forbrukere. Denne kunnskapen kan for eksempel ligge i både gamle og nye reparasjonsteknikker, på den måten at man finner tryggheten i at man faktisk kan fikse en gammel genser i steden for å måtte kjøpe en ny, sier Tobiasson. 

– Har mye å lære av historien 

Klepp og Tobiasson forsøker å løfte frem historien om reparasjon, med et håp om at den kan fungere som inspirasjon for samtiden og morgendagen. 

– Vi ønsker å gi folk et perspektiv når det kommer til å sitte i et sånn kjøp-og-kast-samfunn, at man syns det er så lett å bare kjøpe nye ting hele tiden, istedenfor å reparere. Og å se at vi har en historie som er helt motsatt av det, sier Tobiasson. 

Sy deg til “mendfulness”

Sammen med reparasjonsbølgen, har vi fått uttrykket “mendfulness”, som bygger på det kjente “mindfulness”. Kittelsen beskriver hvordan hun selv opplever å få reflektert og meditert over livet gjennom at begge hendene er opptatt og man må legge vekk alle andre ting. 

– Mye av reparasjonsbevegelsen nå, handler om reparasjon for hånd. Flere finner nok roen ved det langsomme og tidkrevende arbeidet, og at dette kan være en effektiv måte å få en pause fra hverdagens stress og mas. Det at folk i større grad søker denne roen, tror jeg er en faktor som har gjort at reparasjonsbølgen vokser, sier Kittelsen.