Trues av budsjettkutt - igjen

Midt i Tøyenparken i Oslo ligger Cizaš Sámi Mánáidgárdi - den samiske barnehagen. Bydelsdirektøren i Grünerløkka bydel foreslår nå å kutte den pedagogiske lederstillingen i barnehagen, kun to år etter det samme forslaget ble nedstemt. Leder i barnehagens foreldreutvalg Øyvind Kvaløy slår alarm. 

Frykter for barnehagens framtid

Kvaløy mener det pedagogiske innholdet i barnehagen vil svekkes dersom lederstillingen forsvinner. 

– Dersom dette budsjettforslaget får gjennomslag, vil det bety at barnehagen står uten en leder med samisk kompetanse. Det vil gå på bekostning av kvaliteten på det samiske innholdet, som språk og kulturformidling, sier han. 

Nøkkelinstitusjon

Kvaløy får støtte fra Sametingsrepresentant Ann-Elise Finbog fra Samefolkets parti. 

– Den samiske barnehagen er en nøkkelinstitusjon i det samiske samfunnet i denne regionen. Da vi opprettet den i 1986, var det fordi vi samer ble borte i norske barnehager. Folk som har valgt å bosette seg her, må ha et tilbud å gi sine barn. De skal ha retten til å utøve språk og kultur, og ha en klar samisk identitet, sier Finbog.

Bydel: Ikke snakk om avvikling

Per i dag er den samiske barnehagen tilknyttet den norske nabobarnehagen Bellevue Gård, men med en egen pedagogisk leder og læringsplattform. 

I en e-post til Journalen forklarer bydelsadministrasjonen at det ikke er snakk om en avvikling av den samiske barnehagen. Den vil derimot inngå som en avdeling i den norske nabobarnehagen Bellevue Gård. 

«Det er allerede en barnehagestyrer med helhetlig ansvar for samisk barnehage på likt grunnlag som i andre offentlige barnehager», skriver seksjonssjef Endre Håkonsen i Oslo kommune. 

«Det er en ekstra administrativ stilling tilknyttet Samisk barnehage for å ivareta satsninger utover det barnehageloven legger føringer for. Denne har vi ikke lenger finansiering til», fortsetter Håkonsen. 

Samarbeidserklæring

Oslo kommune inngikk en samarbeidsavtale med Sametinget i 2016 (se faktaboks). I den trekkes den samiske barnehagen i Tøyenparken fram. Den slår fast at Oslo kommune skal videreutvikle barnehagetilbudet til barn med samisk bakgrunn bosatt i Oslo.

Mener at avtalen brytes

Sametingsrepresentant Finbog mener denne avtalen nå er i ferd med å brytes.

– Jeg lurer på om den avtalen er verdt papiret den er skrevet på. Det kan ikke være sånn at det samiske brukes som en salderingspost, sier Finbog til Journalen. 

Kommunen mener imidlertid at avtalen ikke er truet av budsjettkuttet.

«Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Oslo kommune vil bli ivaretatt. Den samiske barnehagen er ikke foreslått avviklet. Det øvrige personalet i barnehagen har alle samisk bakgrunn, og vil kunne sørge for god samisk språk- og kulturutvikling», skriver Håkonsen.

– Bør ha veldig gode argumenter

Leder av foreldreutvalget Øyvind Kvaløy er skuffet over at kommunen på nytt ønsker å kutte i barnehagetilbudet. Da sønnen Oskar begynte i barnehagen i 2019, ble det samme budsjettkuttet foreslått. 

– Det første vi fikk erfare, var usikkerheten rundt fremtiden til barnehagen. Heldigvis ble forslaget nedstemt med bred, tverrpolitisk enighet den gangen. De folkevalgte sendte tydelige signaler om at den stillingen burde bevares. Derfor bør de ha veldig gode argumenter for å foreslå dette på nytt nå, sier Kvaløy. 

– Jeg har ikke lyst til å spekulere i om dette er en del av en systematisk nedbygging av det samiske tilbudet i Oslo. Men det er den følelsen jeg får, sier han. 

– Blir symbolpolitisk

Sametingsrepresentant Finbog mener kommunens gjentatte kuttforslag vitner om en manglende samisk kulturforståelse. 

– Dette blir symbolpolitisk for meg. Jeg opplever ikke at kommunen anerkjenner det spesielle ved å være et urfolk. Det handler om status. Det samiske har ikke så stor status i samfunnet som det norske, derfor må vi kjempe på en helt annen måte. Det synes jeg er trist, sier hun. 

Særegen pedagogikk

Barnehageleder Marè Helander forklarer at den pedagogiske plattformen i barnehagen er bygget på de åtte samiske årstidene. 

– Åtteårstidskalenderen tar utgangspunkt i reinens vandringsmønster gjennom året. Vår pedagogiske plattform bygger på nettopp dette, med egne temaer for hver årstid, forklarer Helander. 

– Det spesielle med samisk barnehage er at vi opprettholder samiske tradisjonsaktiviteter på en veldig genuin måte. Vi røyker reinkjøtt, sanker sennegress, har egen gamme og lavvo, og vi feirer de samiske merkedagene, fortsetter hun. 

Sofie Erke Blaser jobber deltid i barnehagen. Hun beskriver hvordan hennes egen identitetsfølelse er blitt styrket gjennom jobben, og at hun ønsker det samme for barna. 

– Jeg gikk selv i norsk barnehage og skole og snakket ikke samisk da jeg begynte å jobbe her. Gjennom jobben har jeg lært språket mitt, og fått en ny samisk gnist. Det er nettopp det jeg ønsker å gi videre til barna, å vise dem vår kultur, forteller hun.  

– Vi har den samiske maten, vi tar på oss kofter og joiker og synger med barna. Det er viktig for oss å kunne bruke tid og energi på å bygge opp den samiske selvtilliten. Denne barnehagen har derfor en stor historisk verdi for oss. Vi er jo Norges urbefolkning. Ta vare på oss, sier barnehageassistenten.