Svensk julefilm skaper kommunistdebatt

Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton er en folkekjær julefilm for svenskene. Nå har tegnefilmen blitt adaptert til ny kinofilm som vises her i Norge, og hadde premiere den 26. november.

Siden tegnefilmen først ble sendt i jula på SVT i 1975, har det vært en årlig tradisjon. Filmen omhandler 14-årige Karl-Bertil som tar fra de rike og gir til de fattige på julaften. Gutten ser opp til Robin Hood og ønsker å spre julegleden ved å gi litt ekstra til de som trenger det mest.

Svensk familiefar Magne Langberg forklarer at filmen er en klassiker.

– Filmen vises hver jul og jeg tror de fleste ser det hvert år. Jeg syns det er en god film med et godt budskap, selv om den er litt politisk, sier Langberg. 

– Kommunistskit

Ikke alle deler det positive synet på filmen. Det har vært debatt i Sverige med jevne mellomrom rundt filmens moral, og om det å ta fra de rike og gi til de fattige er den type oppførsel de vil vise til barn og unge. Noen har til og med gått så langt som å omtale filmen som kommunistisk.

– Jag måste bara tillägga en sak, Karl Bertil Jonsson!

Slik starter svensk blogger Isabella “Blondinbella” Löwengrip sitt utsagn om Karl-Bertil Jonssons julafton.

– När ska man sluta sända den där kommunistskiten egentligen? Snart gör jag min egna tecknade kapitalistserie om mig själv. “Blondinbella spending cash” ska den heta, sier Löwengrip.

Blogginnlegget er nå flere år gammelt og senere tatt ned igjen, men debatten har blusset opp flere ganger opp igjennom årene. Hovedargumentet er at budskapet er for politisk og ikke hører til i en julefilm. 

Magne Langberg er uenig og tenker derimot at budskapet er passende for jula.

– Filmen viser fram et viktig julebudskap om at man skal være snill mot sine medmennesker og at vi må tenke på de som ikke har det så godt. 

Maoisme i jula

Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton hadde originalt premiere i 1975. På denne tiden var maoismen i Skandinavia på sitt største. Det norske kommunistpartiet AKP(m-l) var i vekst, og det samme var svenske SKP og danske KAP. Langberg tenker at dette er noe av grunnen til at filmen er kontroversiell.

– Jeg tror den var mer kontroversiell når den kom. Budskapet ble nok sett på som mer radikalt på 1970-tallet. Tiden gjorde at filmen er sett på som politisk, men det var nok verre når den var helt ny, sier han.

– Så langt fra kommunisme man kan komme

Skribent Gregor Flakierski skriver i den venstrelenende svenske avisen Flammen at tidspunktet antageligvis ikke var tilfeldig.

– Att året var 1975 kan ha varit en ren tillfällighet, men var det nog ändå inte. Det radikala 1970-talet ställde sina egna krav, också när det gällde så till synes icke-radikala fenomen som julfirande.

Samtidig står det senere i samme artikkel at budskapet er “så langt fra kommunisme og sosialisme man kan komme”. Svensk filosof Torbjörn Tännsjö sier til Flammen at politikken minner mer om Dickens enn Marx. Britisk forfatter Charles Dickens var opprørt over den store fattigdommen i verden, akkurat som Karl-Bertil, men ønsket ingen revolusjon eller opprør.

Tännsjö påpeker at filmen viser veldedighet, men viser intet ønske om revolusjon.

– De rika behöver inte uppge sina privilegier, och historien slutar med att allt återgår till det normala.