Blir foreløpig ikke utlevert

Mandag skulle den britiske lagmannsretten ta stilling til om aktivisten Julian Assange kunne anke sin dom om utlevering til USA til Høyesterett. Beslutningen er fattet og Assange får anke. Det melder NRK. 

Assange har vært fengslet i London i vente på endelig svar om utlevering siden 2019. 

Nedkjølende effekt 

Professor emeritus i journalistikk ved OsloMet, Rune Ottosen, har lenge vært engasjert i saken om Assange. 

– Først og fremst vil en utlevering til USA føre til en såkalt nedkjølende effekt hva gjelder andre journalister som vil rapportere på området sikkerhetspolitikk, og da særlig hemmelighetsstemplet materiale, sier han til Journalen. 

Han fortsetter med at det er ikke er uvanlig at journalister dekker denne typen materiale som ble satt i et stort system i tilfellet Wikileaks. Ottosen er redd for at dersom konsekvensen for å publisere et slikt materiale er lang fengselsstraff og utlevering av utenlandske statsborgere til USA, vil det føre til selvsensur i journalistikken. 

– Journalister vil ikke ta i dette materiale på samme måte som de ville gjort om det var straffefritt, sier han.

Frykter presedensen

Selv om Assange foreløpig ikke blir utlevert, kan Høyesterett likevel dømme han til dette ved neste rettsgang. Presedensen av dette skremmer Ottosen. 

– Det som ligger i den andre enden er en helt urimelig straff på over 100 års fengsel for å publisere sann informasjon om dokumenterte krigsforbrytelser. Det sier seg selv at journalistikken kan bli risikofylt hvis man risikerer straff, sier han. 

Assange ble i 2019 tiltalt for 17 nye siktelser for spionasje i USA. Disse utgjør en samlet fengselsstraff på 170 år. Siktelsene ble blant andre kritisert av New York Times, som blant andre store mediehus hadde sikret seg de samme dokumentene som Wikileaks lekket, og som ikke kunne forstå hvorfor disse dokumentene rettslig skiller seg fra andre hemmeligholdte dokumenter. 

Nominerte til Nobels fredspris

Nobelkomiteen ga i fjor høst Nobels fredspris til journalistene Dmitrij Muratov og Maria Ressa for deres kamp for ytrings- og pressefrihet i deres henholdsvise hjemland Russland og Filipinnene. Ottosen nominerte selv Assange til Nobels fredspris i fjor og synes han burde vært inkludert blant journalistene som vant. 

– Den begrunnelsen som ble gitt til de to journalistene gjelder i aller høyeste grad, hvis ikke i enda større grad, Assange. Og han kunne trengt den prisen og beskyttelse den gir, forteller Ottosen til Journalen.