Bytter klær for klima

Akerselva skynder seg nedover langs Grünerløkka i vintersola. En gang var dens bredder hjem for industrien som la selve grunnlaget for byen Oslo slik vi kjenner den. I dag er industrien borte, men de mange teglsteinsbygningene får ikke stå i fred av den grunn. Det er stadig pulserende liv langs byens livgivende åre, om enn i en noe annen form enn før. 

Noe av dette pulserende livet finner man på utestedet Ingensteds denne lørdagen, hvor det arrangeres klimabasar i forbindelse med “Klimafestivalen § 112” . Det er en årlig festival som arrangeres for sjuende gang for å sette klimasaken på dagsorden. Den går helt fram til 30. januar og tilbyr mange arrangementer du kan lese mer om på deres hjemmeside.

Foretrekker brukte klær

Maia Siverts legger fra seg en genser på et av bordene i lokalet. Hun er her i dag på vegne av en venn for å ta del i klesbyttemarkedet som skal finne sted, men har også med seg noen egne klær. De som ønsker å bytte klær må ha med minst ti plagg som andre kan få glede av i framtida. 

Siverts forklarer at hun har vokst opp med loppemarkeder og er veldig glad i byttetradisjonen.

– Jeg har overhodet ingen aber med å ikle meg noe noen andre har brukt før. Tvert imot så foretrekker jeg det, sier hun.

De som har kommet for å bytte vekk sine gamle klær går rundt i rommet og legger fra seg tøy på bordene som er merket med lapper etter kategori. Bordene fylles sakte, men sikkert opp. Siverts har sett seg ut noen plagg hun tror kan passe vennen. I verste fall tar hun dem gjerne selv og da ser hun helst etter noe litt fargerikt og glitrende.

Opptatt av miljøet

Bilder av enorme kleshauger i en ørken i Chile har i det siste vært å se i flere mediekanaler. Det er de store kjedebutikkene som er ansvarlige for søppelfjellet, på grunn av fenomenet fast fashion. Det vil si at klær produseres i store mengder, oftest med lavere kvalitet, selges billig og forventes å bli byttet ut i løpet av kort tid.

Klærne er ikke bare et arr i naturbildet. Mange av klærne produseres med oljebaserte tekstiler, som ulike typer plastikk. Disse stoffene trekker ned i bakken og forurenser grunnvann, i tillegg til at de er en kilde til mikroplastpartikler som blir tatt av vinden og ført videre ut i naturen. Dette er skadelig for dyrelivet og truer biomangfoldet.

Klimabasaren er et sted folk kan gå for å motkjempe det massive overforbruket. Maia Siverts nevner at miljøvern er en av hovedårsakene til at hun velger å lete etter bruktklær.

– Miljøperspektivet er helt vesentlig og veldig viktig. Det har jo blitt en trend med brukte klær og forhåpentligvis vil vi etter hvert se at det blir normalen, sier hun.

En gammel radio får nytt liv

Oppe på galleriet står en mann og betrakter en gammel Tandberg Sølvsuper 8 fra 1962. Radioen er kledd i et kabinett av treverk og FM-frekvensene lyser opp på panelet. Mannen er Daniel Kosacki som representerer Vålerenga verksted, en av basarens arrangører. Radioen har han selv satt i stand.

Etter slukkingen av FM-nettet ble radioen tilnærmet ubrukelig, men nå kan det igjen strømme musikk ut av de gamle høyttalerelementene. Kosacki forklarer at man nå kan koble seg til den med Bluetooth, en teknologi som lå langt inn i fremtiden den gang radioen først ble solgt. Han tror vi er nødt til å tenke mer slik om tingene våre dersom vi skal kunne leve bærekraftig i fremtiden.

– Jeg tror ikke vi kommer til å komme over noen av de utfordringene vi har, uten å ta bedre vare på tingene vi bruker i hverdagen, sier han.

På bordet ved siden av ham står flere verktøykasser i aluminium med falmet lakk. I en plastboks ligger et virrvar av kabler og slanger som Kosacki forklarer at er et automatisk vanningssystem for plen.

Reperasjon av gammelt utstyr er noe av det de gjør på Vålerenga verksted. Kosacki sier at de holder til i et gammelt fabrikklokale på Vålerenga og fungerer som et slags nabolagsverksted. Hver søndag arrangerer de enten fiksefest, hvor man kan ta med seg ødelagt utstyr og få hjelp til å sette det i stand, eller klesbyttemarked.

Lite interesse blant menn

Bardisken på Ingensteds er ubemannet og de en gang travle tappekranene får stå i fred. Ved siden av den står Mathias Oldani som er daglig leder på utestedet. Han sier at det er første gang de har et slikt arrangement. Ingensteds er fortsatt ikke tilbake i ordinær drift på grunn av koronarestriksjonene, men han er glad for at de kan åpne lokalet for arrangementer som dette.

Blant de mange bordene er det et hvor det ikke ligger noen klær i det hele tatt. På bordets merkelapp står det herre. Oldani deler noen tanker om bordet.

– Jeg synes det er synd, men det er kanskje en grunn til  at et av bordene er merket herre mens alle de andre er for dameklær. Det ligger kanskje litt i kulturen vår at menn er mindre interessert i slikt, sier Oldani.

Byttingen starter

På de andre bordene i lokalet begynner det etterhvert å fylle seg opp med plagg i alle mulige fasonger og farger. Kosacki entrer scenen i enden av lokalet. Han holder en kort tale som blir startskudd, også er byttingen i gang. Med ett mangedobles temperaturen på Ingensteds. De besøkende går hurtig mellom bordene, graver i kleshauger og plukker med seg plagg.

Maia Siverts har fått los på en lyserød genser i et deilig stoff. Hun løper i sikksakk mellom bord og besøkende, og får fatt i den før noen andre. 

Temperaturen synker så like fort som den steg. Rundt omkring sees fornøyde ansikt med fornyet garderobe. Siverts er definitivt blant dem og smiler bredt mens hun går gjennom haugen med klær hun har fått kloa i.

– Jeg tror vennen min blir veldig fornøyd med det jeg har fått tak i, og hvis det er noe hun ikke liker, så tar jeg det gjerne selv, sier Maia Siverts.