Håkon Bjar (52) er avhengig av rullestolen for å kunne bevege seg. Samtidig blir det utviklet teknologi som har som mål å hjelpe mennesker som Bjar.
Elon Musk sa i et intervju med The Wall Street Journal i fjor at Neuralink skal gå videre til testing på mennesker i 2022. En neuralink er et stykke teknologi som er designet for å kommunisere med menneskehjernen.
En hovedenhet blir satt på hjernen gjennom en presis operasjon. Selskapet Neuralink har designet en maskin som kan gjøre operasjonen, siden operasjonen må være mer nøyaktig enn menneskehender kan få til.
Bjar er ikke spesielt skeptisk til operasjonen, og teknologi som hjelpemiddel er noe han allerede er vant til.
– Jeg har tatt tjue operasjoner, og det er alltid en viss risiko involvert, så det ville ikke vært noe nytt, sier Bjar med et smil om munnen.
Den romslige boligen til Bjar er tilpasset på flere måter som skal gjøre hverdagen enklere. Blant annet har han en lavere vask og et skap som kan løftes opp og ned ved å trykke på en knapp. Andre ting kan være ukomfortabelt til tross for tilpasninger.
Bjar viser vei inn til skrivepulten, hvor det ligger et ferdigpuslet puslespill. Han slenger inn en anbefaling til en nettside som selger puslespill med bilder av by og natur i lokalområdet. Laptopen blir dratt fram, og Bjar beskriver hvordan posisjonen kan lede til smerter når han sitter ved PCen i lengre perioder.
Håkon Bjar sier at han må sitte med høye skuldre mens han bruker PCen. Neuralink kan i fremtiden gjøre at han kan sitte i en posisjon som ikke gir smerter i nakke, skuldre og rygg.
– Det kan bli vondt å sitte ved PCen etter en stund. Så å kunne ha en bedre posisjon, mens jeg samtidig kan kontrollere maskinen, kunne vært en fordel, sier Bjar etter å ha tenkt litt.
Neuralinken er designet for å etterlikne hvordan hjernen fungerer. Ut ifra hovedenheten som skal settes på hjernen er det tynne tråder som operasjonsmaskinen skal implantere inn i spesifikke områder av hjernen. Trådene skal kunne både sende og ta imot signaler fra hjernen. De skal altså fungere slik som aksoner, den delen av nervecellene som sender elektriske signaler, gjør naturlig i hjernen.
Neuralink fungerer ved å ta opp signaler fra hjernen, og dataen som kommer inn blir dekodet til informasjon som kan brukes til å forstå hvilke signaler som betyr hva. Neuralinken kan altså måle hva hjernen forsøker å gjøre, uten at kroppen trenger å være i fysisk stand til å gjøre det.
Gatene på Grünerløkka er halvdekket av et tynt lag med grå og glatt is. Grusen gjør det lettere å bevege seg, men noen mennesker i gangfeltene er allikevel nære på å skli. Den tjukke tåka gjør lufta kald og fuktig, men folk er allikevel ute og går tur.
Mens lyden av sko som trår på grus fyller lufta, sitter Håkon Bjar i rullestol på vei nedover en av de smale, grå gågatene på Grünerløkka. Bjar beskriver samtidig forskjellige daglige utfordringer ved å sitte i rullestol.
Små heller og sprekker i gatene kan gjøre det ukomfortabelt for Håkon Bjar å bevege seg rundt. Han nevner at sykkelfeltene i Toftes gate er spesielt gode for rullestolbrukere.
– Noen steder er umulig å komme inn, i tillegg til at noen gater er spesielt ubehagelige å bevege seg i, sier Bjar.
Bjar er kortvokst og lider av spinal stenose. Han sier at han opplever store smerter i hverdagen.
– Det er lettere å peke på der jeg ikke har vondt enn der jeg har vondt.
Neuralink vil gjøre det mulig å bruke slike digitale enheter med hjernen. Det høres kanskje ut som noe fra en sci-fi-historie, men teknologien blir utviklet og er allerede kommet langt. I april 2021 la Neuralink ut en video av at en ape kontrollerte en digital markør på en skjerm, bare med hjernen.
På samme måte prøver Neuralink å gjøre at mennesker kan koble seg til digitale verktøy, liknende hvordan bluetoothenheter kobler seg til PC eller telefon. Dette kunne gitt bevegelseshemmede mennesker og rullestolbrukere flere nye redskaper for hverdagen.
Å kunne kommunisere med teknologi på denne måten vil i prinsippet gjøre at hvem som helst kan bruke mye teknologi minst like effektivt som en gjennomsnittlig person kan idag. Det innebærer å kommunisere lettere hvis man ikke kan snakke, kontakte hjelp hvis man havner i en vanskelig situasjon, gjøre det enklere å jobbe digitalt, eller rett og slett bare gjøre det lettere å uttrykke seg kreativt og surfe på internettet.
Dagens teknologi tilbyr også en sjanse for at bevegelseshemmede mennesker skal kunne fungere litt mer normalt. Idag kan bevegelseshemmede mennesker bruke teknologi ved hjelp av alternativ og supplerende kommunikasjon, forkortet til ASK, ifølge Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder i de Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
– Det finnes idag ulike løsninger som kan brukes av bevegelseshemmede. Øyestyring er en teknologi som gjør det mulig å betjene en datamaskin med øynene, sier Larsen.
Larsen peker til programvareselskap Tobii Dynavox. Selskapets hjemmeside sier at ASK skal hjelpe med å kommunisere, og gi makten til å være deg selv.
Neuralink kan også fungere som et hjelpemiddel for blant annet bevegelseshemmede mennesker, i følge neuralinks offisielle nettsider. Musk sier allikevel også at neuralink kan være mer enn bare et hjelpemiddel.
– Jeg tror vi har en sjanse med Neuralink til å restaurere komplett funksjonalitet til kroppen for mennesker med ryggmargsskader. Dette betyr at vi har en sjanse, jeg understreker at det bare er en sjanse, til å gi noen som ikke kan gå eller bruke armene, muligheten til å gå igjen, sier Musk til Wall Street Journal.
Teknologien kan høres skremmende ut. Noen mener at vi går for fort framover når det kommer til slik teknologi.
Bjar tar seg god tid til å tenke seg om. Etter en pause fylt med lydene av biler som kjører på is og grus, sier han:
– Er jo vanskelig å si idag, med tanke på at vi ikke helt hva slags restriksjoner og tiltak som kommer til å bli satt inn. Allikevel må man ha mye mer info enn man har nå, så jeg ville nok ikke hatt lyst til å være altfor tidlig ute. Når man begynner å tukle med hjernen, vil jeg nok ikke være den første som prøver det ut.
Et mye diskutert argumentet mot neuralink er spørsmålet om personvern. Australsk forsker ved University of Melbourne David Grant uttalte seg om saken i november 2021.
– Potensialet nevrovitenskap har til å forbedre livene våres er nærmest ubegrenset. Allikevel er mengden man må grave for å oppnå disse fordelene ekstrem, sier Grant til The Guardian.
Grant setter spørmsålstegn ved hva som vil skje når mindre regulerte og økonomisk motiverte parter begynner med liknende teknologi. Han mener at de kan utnytte personlig informasjon som blir scannet av teknologi som neuralink, eller i et ekstremt aller verste fall, at de kan forandre på hvordan vi tenker.
Grunnet de tidligere nevnte bekymringene har det blitt foreslått en ny type menneskerettigheter. Nevrorettigheter er frihet til å selv avgjøre hvem som overvåker, leser av eller forandrer på din egen hjerneaktivitet. Konseptet var først foreslått av bioetiker Marcello Ienca, og han har lagt ut en detaljert artikkel om temaet, hvor han blant annet foreslår retten til mental personvern.
Etter å ha tatt seg litt tid til å tenke seg om, sier Håkon Bjar at han har visse bekymringer rundt spørsmålet om personvern, men nevner i tillegg at vi allerede har liknende problemer.
– Selskapet vil jo få stor tilgang til dagliglivet. De kan se hvor jeg er til enhver tid, men det er allerede en risiko med smarttelefoner generelt, sier Bjar tankefullt, mens en høylytt trikk suser forbi.
@twitter
facebook
YouTube
Instagram
Soundcloud