Demonstrantene samler seg med bannere på Eidsvolds plass. Foto: Wiktoria Trembasiewicz

Scenisk demonstrasjon

Onsdag 19. januar arrangerte Scenekvelder ved Folketeateret en demonstrasjon for kultursektoren.
Mandag, 24 januar, 2022 - 10:46
Klokken halv elleve står Eidsvolls plass fortsatt tom. En etter en kommer demonstrantene bort til det lille sorte teltet ved benkene foran stortingsbygningen. 
 
Den fuktige luften og kalde temperaturen blir litt mindre plagsom når folkemengden begynner å samle seg tettere, og den ene dekker for regnet for den andre. 

Demonstrantene i vester fra Folketeateret. Foto: Wiktoria Trembasiewicz

Folketeateret som står bak demonstrasjonen er et privateid teater. Folketateret fikk 17 prosent av inntektene dekket av støtteordningen som kom i desember ifjor. Eier av scenekvelder og produsent ved folketeateret Karianne Jæger sa til VG at teateret regnet med en omsetningssvikt på cirka 21 millioner kroner for denne måneden. 

To demonstranter i regnfrakk, Dag Sørum og Hege Nilsen, kommer tidlig og setter seg på den våte benken. Sørum var fast besøkende på teateret, og har møtt opp for å støtte kultursektoren som har sikret ham underholdning i mange år. 

– Det ville ha betydd mye for meg å kunne komme på forestillinger og oppleve teater som før, sier han. 

Den eldre mannen fortsetter å fortelle at han er meget glad i å se teaterstykker, ofte og gjerne ser han dem om igjen. 

– Da jeg så “De tre musketerer” på teateret likte jeg det så godt at jeg kom tilbake syv ganger, sier Sørum smilende. 

Glad i teater, men for restriksjoner

En som også er glad i teater, men er for å beholde restriksjonene, er Ylva Normann Risvik. Hun fikk vite om demonstrasjonen på Facebook. Risvik har selv hatt koronaviruset, og fått helsekomplikasjoner i etterkant. 

Den 20 år gamle blonde jenta følger med på demonstrasjonen fra sofaen hjemme. 

Hun er veldig engstelig for å bli smittet igjen, og er for inngripende tiltak i kultursektoren. 

– Jeg føler meg trygg og mer ivaretatt av staten når de regulerer antall besøkende i kultursektoren. Jeg tror at det bidrar til å holde smitten nede, sier Risvik. 

Hun trekker ett pledd over seg mens hun ser på de vinterkledde demonstrantene på tv-skjermen. 

Risvik synes det er kjipt at hun ikke får sett “Mamma Mia”, en forestilling hun har gledet seg til å se med moren sin. Hun er enig i at det er trist at de ikke får holde forestillinger.

– Selv om det er kjipt for alle, burde vi stå i det for å holde smitten nede, sier hun. 

Spente på demonstrasjonen 

De vinterkledde deltakere venter spent når Eidsvolls plass fylles med trompetspill. Folkemassen hilser på hverandre i munnbind, men man kan se at mange har smilende øyne. 

De fleste møter opp i grupper på to eller flere, og plassen blir fylt med pratelyder. Noen har med plakater, andre kom med tomme hender. 

Alvor og stillhet senker seg over demonstrantene idet Anders Hovind, nestleder i forbundet for kunst og kultur (CREO), trer opp på scenen foran Stortinget.

Rådhusklokkene slår tolv og idet klokkeklangen senker seg begynner appellen. 

– Jeg tror vi kan konkludere med at vi deler en bekymring for bransjen vår. Situasjonen vår er en skam, og det er en tragedie. Vi skulle gjerne hatt fullsatte arenaer, sier Hovind.

Han fortsetter å tale til folkemengden. 

– Vår jobb er ikke bare noe vi lever for, men også av. En krise for kulturen er en krise for flere, sier Hovind mens han ser alvorlig utover Eidsvolls plass. 

Venstrepolitiker Grunde Almeland går opp på scenen og demonstrantene jubler og plystrer høylytt. Almeland uttrykker et håp om at kultursektoren skal reise seg igjen, og at restriksjonene som setter en stopper for dette, fjernes.  

– Jeg er klar over at jeg står her og representerer et parti som for et år siden satt med det øverste ansvaret. Jeg tar ansvar for alt vi har gjort, og alt vi ikke fikk gjort, sier Almeland. 

Vil stå på scenen igjen


Ulrikke Brandstorp spiller Sophie i Mamma Mia! Foto: Maja Maria Løken

“Mamma Mia!” på Folketeateret ble i desember avlyst på grunn av pandemien. Forestillingen er satt på vent på ubestemt tid, og Ulrikke Brandstorp, som spiller karakteren Sophie i forestillingen, savner å gå på jobb.

Fremst i folkemengden står hun i blå lue og grønn jakke, hun ser opp på scenen.  

– Å komme tilbake på jobb betyr alt. Psyken til mennesker har godt av å kunne gå på jobb, og man får ikke betalt regninger uten lønn. Vår bransje er avhengig av å få gå på jobb igjen, sier Brandstorp. 

Uten noen spillejobber har Brandstorp hatt mye tid å fylle. 

– Det har vært en utfordring å fylle hverdagen med noe fornuftig, nå som vi ikke kan jobbe. For oss som gjør fysisk krevende spillejobber er det viktig å holde seg i form, slik at vi kan gjøre utallige jobber når vi kommer tilbake igjen, smiler hun. 


Karoline Krüger
Foto: Wiktoria Trembasiewicz

Brandstorps kollega Karoline Krüger er også tilstede på demonstrasjonen. Den sortkledde skuespilleren er nesten ugjenkjennelig med munnbindet på. 

Hun fjerner det for å prate, og smilet hennes kommer frem. 

Hun poengterer at hun demonstrerer for å vise at det som skjer med kultursektoren nærmest er et rettighetsbrudd. Krüger sier at kulturbransjen har holdt ut og vært lydige lenge. 

– Det eneste vi har fått tilbake fra regjeringen er en kombinasjon av veldig vage støtteordninger som ikke treffer, samt lovpålagte nedstengninger, sier hun med synlig frustrasjon. 

Smilet forsvinner i det hun begynner å prate om ordningene og reglene i kultursektoren.

– Det funker ikke, og alle som er samlet her i dag er her for å gi beskjed om det, sier hun. 

Mange av oss i kultursektoren har levd to uker fram i tid av gangen de siste 22 månedene. Man venter på at ting skal åpne og man venter på støtteordninger. 

Hun legger til at når ting først åpner opp litt, venter man på beskjeder i frykt om nye nedstengninger. 

Krüger ser på kollegaene hennes som har stilt seg ved siden av og smilet kommer frem igjen.  


Jan Fredrik Karlsen gir appell.
Foto: Wiktoria Trembasiewicz

Demonstranter mot demonstranter 

På scenen står Jan Fredrik Karlsen, kreativ leder i All in eventbyrå. Han roper med engasjert stemme ut mot folket. 

– Det er Norge, det er kultur, det er oss! Kulturnorge er lyden av Norge, lukten av Norge, det er smaken av Norge. Vi er stolte folk som jobber hardt med det vi driver med, roper Karlsen med en høy og klar stemme.

Karlsen blir avbrutt av andre rop.

– Frihet! roper en annen gruppe mennesker som hadde dukket opp foran demonstrantene med plakater der det står “Nei til vaksinepass” med rød skrift. Gruppen fanger oppmerksomheten til folkemengden i et øyeblikk. 

– Vi elsker det, vi er en næring og vi fortjener å bli tatt på alvor, på lik linje som alle andre som driver næring i Norge, fortsetter han. 


Koronapass-demonstranter prøver å stjele oppmerksomheten. Foto: Wiktoria Trembasiewicz

Noen av demonstrantene irriterer seg over at de stjeler oppmerksomheten. Man kan høre de som har kommet med vester fra Folketeateret diskutere om de har rett til å fjerne de uønskede oppmerksomhetstyvene. 

– Vi kommer tilbake, og telefonen kommer til å ljome når vi kommer tilbake igjen og landet åpner, sier Karlsen.

Det er mye engasjement og stor applaus til tross for at lyden av demonstrantenes klapping blir dempet av vottene og hanskene.


Det deles ut sangtekster til alle.
Foto: Maja Maria Løken

Demonstrasjonen avslutter med allsang av “Can you hear the people sing” fra Les Misérables. Musikken starter, flere og flere blir med i sangen.

Når refrenget kommer, synger hele folkemengden.

Musikken settes på pause, men alle fortsetter å synge sangen sammen, høyt og klart. Idet sangen slutter, applauderer demonstrantene. Klappelyden overdøver lyden av den forbipasserende trikken. 

Venter på endringer 

Fornøyde med innsatsen og ikke minst oppslutningen, returnerer medhjelperne til Folketeateret i gule vester. 

Dørene til Folketeateret er stengt, og man kan se mørket i korridorene gjennom vinduene. En smilende dame blir synlig bak den stengte døra.

Hun gestikulerer med armene for å vise demonstrantene at de kan komme inn. 

Inne på teateret er det tomt, ekkoet av enhver stemme sprer seg i den enorme salen. Scenen har fortsatt rekvisitter fra siste forestilling stående, slik at det er klart når teateret endelig får lov til å åpne igjen. 

 


Teaterscenen med Mamma Mia! rekvisittene som ikke blir brukt . Foto: Maja Maria Løken

I kulissene, blant mange rekvisitter, står også bannere brukt i demonstrasjonen. Rett ved siden av står uttørkede og døde juletrær som egentlig skulle brukes på teateret i desember. 


Her settes bannere fra demonstrasjonen på kullissene. Foto: Wiktoria Trembasiewicz

En etter en forlater demonstrantene teateret, nå uten gule vester. De er spente på effekten av demonstrasjonen og venter på en reaksjon fra politikerne som satt inne i den varme stortingsbygningen, mens de demonstrerte i kulda. 

Ikke den endringen de håpet på

Allerede dagen etterpå kommer politikerne med en endring i tiltak for arrangementer. To dager etter demonstrasjonen, fredag klokken tolv, vil antall mennesker som kan samles på arrangement endres. 

Men endringen i reglene kommer dessverre som en skuffelse for demonstrantene fra Folketeateret.

Torsdag kveld tar Brandstorp til sin Instagram-konto for å forklare misnøyen med politikernes svar. 

– Jeg får mange meldinger fra folk som er glade. De gratulerer med at vi endelig kan fremføre “Mamma Mia!” igjen, men dessverre er det ikke sånn, sier hun. 

Brandstorp forklarer at hvis folk skal på arrangement nå, må alle tilskuerne være inndelt i kohorter. 

– De kohortene må være på to hundre personer hver, og Folketeateret kan kun ta imot to kohorter. Fire hundre personer, uten statlig støtte, gjør at det ikke går rundt. Det har teateret ikke råd til. Derfor vil det fremdeles holde stengt, sier Brandstorp.