Dropper alt sosialt for å kunne gå på jobb

Hjemmekontoret holder hjulene i gang i mange bedrifter og bransjer, men for scenekunstnere landet over er ikke dette et alternativ.

Omikron herjer i Norge, med skyhøye smittetall hver dag. Mens den ene smitterekorden etter den andre blir satt, nærmer danseensemblet i Brotherly seg premiere på Bærum kulturhus. 

Forestillingen har vært utsatt i over 1 år, og det er ingenting danserne vil mer enn å få vist den for publikum. De har øvd og forberedet seg lenge nå, og de vil ikke risikere å måtte avlyse.

Blir noen i produksjonen en del av smittestatestikken, blir forestillingen nettopp dette. 

– Det blir et skikkelig stresselement, sier danser Trine Lise Moe.

Danserene og resten av produksjonsteamet har vært avhengige av å holde seg friske for å kunne gå på jobb, og for at premieren skal kunne gjennomføres 21. januar.

Vikarer er heller ikke et alternativ, for ferdighetene krever flere uker med innøvelse. 

– Vi telte liksom sånn “når er det siste man kan få korona og likevel klare å få gjennomført”, beskriver kollega og danser Dina Moen. 

Forbundsleder i Creo - forbundet for kunst og kultur, Hans Ole Rian, beskriver situasjonen som veldig spent. Han sammenligner Creos medlemmer med idrettsutøvere som skal til OL, som isolerer seg på fritiden for å ikke sette målet sitt i fare.

Journalen har tatt en prat med danserne Moen og Moe i Brotherly og forbundsleder i Creo om den vanskelige situasjonen scenekunstnere i hele landet står i.

Brotherly spilles neste gang i Sandnes kulturhus 3. februar.