Debatterer papirløse til frokost

Torsdag morgen inviterte Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (Fafo) til frokostmøte om papirløse innvandrere i Norge. Høsten 2021 ble det for første gang åpnet for at eldre asylsøkere med avslag, men som har oppholdt seg lenge i Norge, kunne søke om opphold på nytt. 

Ordningen ble forhandlet frem i Granavolden-plattformen til Solberg-regjeringen, og fristen for å søke gikk ut 1. desember. Tiltaket kom fordi koronaen hadde skapt vanskeligheter med å returnere mennesker til sine opprinnelsesland. 

Feilaktig fokus på asylsøkere

I debatten om papirløse i Norge ligger fokuset ofte på asylsøkere med avslag. Fafo-forsker Guri Tyldum viser imidertid at dette bildet er noe feilaktig.

Tall fra Politiets utlendingsenhet fra 2019 viser at kun en femtedel av de tvangsreturnerte var asylsøkere med avslag på sine søknader om opphold. 

– De aller fleste irregulære migranter som ble returnert til sine hjemland, hadde aldri vært innom asylsystemet, forklarer Tyldum.  

– De kommer for å jobbe, for å være med venner og familie, eller for å livnære seg av kriminalitet. Disse menneskene er nesten usynlige, fortsetter Fafo-forskeren. 

Blant Europas strengeste

Norge har lenge ført en streng politikk mot irregulære migranter, sammenliknet med andre europeiske land. Denne politikken har holdt seg jevn gjennom flere regjeringsskifter.

Hovedprinsippet har vært å sikre opphold for dem med legitime beskyttelsesbehov, og drive effektiv retur av dem som får avslag på sine søknader. I tillegg til dette føres en streng politkk for å gjøre det så lite attraktivt som mulig å bli værende i Norge ulovlig. Migranter uten lovlig opphold får ingen arbeidstillatelse, ingen rett til sosiale goder, og svært begrenset rett til helsehjelp. 

– Når irregulære migranter lever vanskelige liv i Norge, så er det en del av en villet politikk ment som et insentiv for at de skal reise hjem til sine opprinnelsesland, og får å gjøre det lite tiltrekkende å komme til landet for andre, sier Tyldum. 

I andre europeiske land, som Frankrike og Luxembourg, gir man mulighet for opphold til irregulære migranter som har lykkes i å integrere seg i samfunnet.

Det kan dokumenteres gjennom skoleprestasjoner, språk, sosiale bånd eller dokumenterte kunnskaper som faglært arbeider. Det legges vekt på jobb eller jobbtilbud og at man ikke har begått noen kriminell handling mens man har oppholdt seg i landet. 

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Astrid Bergmål (Ap), mener slike ordninger vil være lite hensiktsmessig for å kunne gjennomføre en effektiv returpolitikk. Hun mener det vil redusere sjangsen for at mennesker uten gyldig oppholdstillatelse vil samarbeide om retur til hjemlandet, dersom de kan opparbeide seg lovlig opphold over tid. 

– Norge skal være en trygg havn for dem som er mest utsatt blant oss. Men ikke alle som søker seg til Norge for vern og trygghet har et beskyttelsesbehov. Disse har en plikt til å forlate landet, sier hun. 

– Det er viktig at vi holder fast ved at asylinstituttet ikke skal være en ordning som skal kompensere for vanskelige levekår og manglende fremtidsutsikter i hjemlandet. Dette er den eneste måten vi kan ivareta tilliten til asylordningen for dem som har et reelt behov for beskyttelse, sier statssekretæren.

Hun understreker at den nye regjeringen ikke har planer om å utvikle flere ordninger for økt regularisering.  

– Vår politikk på dette feltet er den samme som i forrige regjering. For oss er det viktig at folk returnerer når de har fått avslag. For å sikre et rettferdig asylsystem er det viktig at personer som blir i Norge til tross for at de har fått avslag, ikke kommer bedre ut enn dem som retter seg etter avslaget, sier Bergmål.

Ingvild Westrheim Thorsvik er stortingsrepresentant for Venstre og medlem av justiskomitéen på Stortinget. Hun mener det vil gagne Norge å innføre flere regulariseringsordninger. 

– Vi i Venstre mener at det er en grunnforutsetning av folk skal kunne bidra til samfunnet gjennom arbeid. Gruppen av lengeværende migranter i Norge uten oppholdstillatelse bør i større grad få rett til arbeidstillatelse og flere helsetjenester enn de har i dag, sier Thorsvik. 

– Jeg tror vi i Norge ofte har liten forståelse for hvorfor folk flykter og søker asyl. Jeg tror ikke det er sånn at folk flykter for å snylte på en annen stat. Det er en grunnleggende del av menneskets natur å søke et godt og trygt liv for seg selv og de man er glad i, fortsetter hun. 

Hun får støtte fra Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Han mener det er spesielt viktig å finne en ordning for mennesker som har vært lovlig i landet, men der vedtaket har blitt trukket på grunn av endret livssituasjon. 

– Det er spesielt viktig å se på de tilfellene der folk har vært her lenge, har integrert seg godt og er gode bidragsytere til det norske samfunnet. I slike tilfeller bør det være mer fleksibilitet for å la folk bli, sier Nesse. 

Allikevel flere som får asyl

UDI-direktør Frode Forsang viser til at det i Norge innvilges svært mange asylsøknader, sammenliknet med andre europeiske land. I fjor var tildelingsprosenten over 80 prosent, sammenliknet med om lag 30 prosent i gjennomsnitt i Europa forøvrig. Et klart flertall av dem som søker asyl til Norge, ender altså opp med å få oppholdstillatelse. 

Færre grunnløse søkere

Han mener grunnen til dette er at Norge mottar færre såkalt grunnløse asylsøkere enn andre europeiske land. Han mener dette skyldes at Norge har lagt vekt på rask behandlingstid, og effektive returordninger for økonomiske migranter fra Øst-Europa som søker asyl på sviktende grunnlag. 

– Forklaringen er at Norge har klart å unngå å få mange asylsøkere som ikke har et beskyttelsesbehov. Norge er et gjennomregulert samfunn der det er svært vanskelig å leve som papirløs. Vi har ingen stor uformell, svart økonomi, der man kan bygge opp en sak for seg selv gjennom deltakelse i et irregulært arbeidsmarked. Det tror jeg påvirker denne statistikken, sier han. 

Han er positiv til en mer fleksibel regulariseringsordninger for dem som har vært i Norge lovlig, men mistet oppholdstillatelsen av ulike grunner. 

Ønsker varig regulariseringsordning

Generalsekretær i NOAS Pål Nesse mener uenigheter mellom UDIs vurderinger av fare ved hjemreise, og den enkeltes oppfatning av risiko er hovedgrunnen til at asylsøkere med avslag velger å oppholde seg ulovlig. 

– Det er snakk om folk fra land i konflikt, som Etiopia, Eritrea, kurdere fra Irak, Afghanistan og Somalia. Dette er saker der en velbegrunnet frykt for forfølgelse kunne slått begge veier i vurderingen. Vi opplever at hovedgrunnen til at folk ikke har reist er en subjektiv frykt for retur. Det er noe vi må ta hensyn til, sier han. 

NOAS driver med rettshjelp for denne gruppen, og kan opplyse at flertallet av sakene NOAS fører for retten ender med endring i vedtaket om opphold.  

– NOAS foreslår en vedvarende løsning om et amnesti dersom du ikke har blitt returnert på ti år. Vi mener dette vil være en rimelig løsning når man ikke har klart å sende folk hjem. Vi har noen ganger en urimelig streng politikk overfor visse grupper, sier han. 

– Jeg synes også det er litt meningsløst at du får lov til å bo på mottak på statens regning, men ikke lov til å jobbe og betale for det, avslutter han.