Får det aldri mørkt om natta

Det er for det meste mørkt på Kjellstadveien i Lier, med ett unntak.  “Romika-bygget” er godt opplyst og er et blikkfang i det ellers landlige området. 

Fordi næringsparken er regulert til kontor og industri, mener kommunen at denne typen skilt og belysning må forventes. Lier Kommune har nylig vurdert lysstyrken i forbindelse med en søknad om et nytt skilt på fasaden.

Lys hele døgnet

Beslutningen får kritikk av de som bor i det skarpe lysets skuddlinje, blant annet i facebookgruppen Lier Før og Nå. 

– Det er plagsomt å ha lys hele døgnet, forteller Anne Lene Malmer. Hun bor på Aaby gård, kun et snødekt jorde unna næringsparken. 

Malmer, som er godt kledd i vinterkulda, inviterer med seg naboene sine bort til gårdstunet. Hunden Lissie, som må gå i bånd langs hovedveien, får springe fritt på den godt opplyste gårdsveien.

Med lyset fra næringsparken kan Malmer lage skyggeteater på den hvite husveggen på gården. Hun veiver med armene. 

– Se der ja, utbryter en av naboene. 

Allerede i 2020 meldte NRK at eksperter på tvers av fagfelt ønsker å ta tilbake natta. Astronom Vegard Lundby Rekaa mener det er langt på overtid. 

– Vi må ta grep før det er for sent. Tar vi ikke grep nå, vil det for alltid være så lyst på himmelen at vi mister synet av flere himmelobjekter. Som kometer, Melkeveien og galakser, sier han til NRK.

Fare for myke trafikanter

Det er flere faktorer ved belysningen som gjør naboene misfornøyde.

– Trafikksikkerheten er for eksempel ikke nevnt med et ord. Lyset trekker ganske mye oppmerksomhet, også fra hovedveien, sier Malmer. Hun forteller at mange venner er overrasket over at så blendende lys på veien er tillatt. 

Hallgeir Stuenes, leder i Kjellstad Vel, sier at denne saken ikke bare angår de som bor her, men også alle andre som ferdes langs veien.

Selv har han kledd seg i refleksvest for å kunne være godt synlig i mørket, men på denne veistrekningen frykter han at fasadebelysningen blender de som sitter i bilene. 

Stuenes får støtte av nabo Tor Porsanger idet en bil senker farten og kjører forbi. 

– Hvis du går på høyre side av veien nå, vil ikke den som kjører klare å se deg, forklarer han. 

Porsanger forklarer videre at en har vanskeligheter for å se myke trafikanter frem til man er ganske tett på. 

Han mener det er spesielt trafikkfarlig i den skarpe svingen i krysset inn mot boligfeltet like ved. Årsaken er belysningen, som Porsanger beskriver som blendende. 

– Det er min største skrekk å ikke se noen som er ved veien, sier han. 

Resten av den reflekskledde gjengen nikker før nok en bil passerer. 

Andreas Eikeland, som bor på Aaby gård sammen med Malmer, bemerker ironisk at lyset utfører jobben sin.  

– Man blir distrahert og oppmerksomheten går i retning Romika-bygget, legger han til.

Må  forventes

Amanda Hansen, fagleder i Byggesak Lier Kommune, sier at det ikke er gjort en særskilt vurdering knyttet til trafikksikkerhet i denne saken.

– Denne vurderingen gjøres av veimyndighetene og omfattes av vegloven, skriver hun i en e-post til Journalen.

Hansen sier de har bedt kommuneoverlegen vurdere lysstyrken på skiltene.

I det påfølgende vedtaket vurderer kommunen utebelysningen som ikke spesielt sterk, etter lysmålinger som ble gjort under befaring.

Videre sier Hansen at kommuneoverlegen har vurdert at denne lysstyrken eller sterkere må kunne forventes i tettbygde strøk.

– Per definisjon står ikke vi på tettbygd strøk nå, sier Anne Lene Malmer, og forklarer at området Aaby gård ligger, er et landbruks-, natur- og friluftsområde. Et såkalt LNF-område. 

Utover dette sier Hansen at kommunen har lagt til grunn de bildene som ble sendt inn av eierne etter at deler av belysningen ble dempet. 

Malmer er imidlertid ikke fornøyd med vurderingen. 

– De har sett på hvor mye lys det er her ellers, og målt lyset, men det sier ingenting om hvordan det oppleves for oss, sier hun.

Lysstyrken er dempet

Amanda Hansen, talspersonen for Lier Kommune, skriver at lyset er blitt dempet, og at kommunen har fått dokumentasjon for dette. 

– Lyset på Romika-bygget er dimmet, det har vi fått beskjed om. De har vært nødt til å dimme ned lyset noe, men det har jo ikke hjulpet så mye, sier Malmer. 

Hun mener de burde gjøre en ny vurdering av saken, og hva som er passelig lysmengde for funksjonen. 

– Jeg tenker at denne saken burde sees på av klageinstansen, sier hun. 

Hansen skriver at klagefristen ikke har gått ut. 

– Ved en eventuell klagesak vil vi gjennomgå saken på nytt før den legges fram for politisk behandling, forklarer hun.

Mange av Kjellstads innbyggere håper kommunen kan lage et system som kan følges av alle saksbehandlere. De synes spesielt at avveiningen mellom nærings- og privatinteresser er ufornuftig slik det er nå. 

– En del av problemet er at de ikke har klare nok regler, rett og slett. De har ingen paragrafer de kan peke på og si at det er for mye. Det blir skjønnsmessige vurderinger. Det vil være helt opp til hver kommune og saksbehandler hvordan det behandles, sier Malmer.

Amanda Hansen skriver at bygningsloven legger opp til skjønnsmessige vurderinger hos kommunen.

Ifølge paragraf 29 skal tiltak planlegges og gjennomføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter. 

Interesseorganisasjonen bevar mørket ønsker en endring i plan- og byggningsloven som synliggjør hvilke lystiltak det må søkes byggetillatelse for, sier de i artikkelen til NRK. De skriver videre at staten kan bruke forurensningsloven til å regulere lysforurensning. 

– Slik at vi får en nasjonal regulering. Ikke bare enkeltvis reguleringer av kommunene, sier han til NRK.

Kontroversielle stolper

Spesielt lysstolpene på bygget er et problem for innbyggerne. 

– Vi forstår at leietakerne har behov for å vise seg fram. Det som er spesielt utfordrende er at det er veldig sterkt lys, og spesielt disse vertikale lysstolpene på bygget, som det er vanskelig å se at har noen funksjon, sier velleder Stuenes. 

Han får støtte fra Eikeland, som mener stolpene virker mot sin hensikt. 

– Jeg synes det er veldig rart at de vil ha lysstolpene i det hele tatt. For mitt øye så er det bare forstyrrende for firmalogoene, de blir vanskeligere å lese, sier Eikeland. 

Hansen skriver på vegne av kommunen at de ikke har foretatt noen vurderinger av stolpene isolert sett, men at de vil se på saken på nytt ved eventuelle klagesaker. 

– Ved en eventuell klagesak vil vi gjennomgå saken på nytt før den legges fram for politisk behandling, sier hun. 

Journalen har forsøkt å komme i kontakt med eierne av Romika-bygget, Origo Eiendom, uten å lykkes.