– Etiske problemstillinger før etterpåklokskap

Onsdag kveld inviterte Human-Etisk Forbund til debattkveld innenfor temaet Etikk i idretten på Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med OL i Beijing. 

– Man har sett et behov for å se de etiske problemstillingene før etterpåklokskapen, sier Robert Mood, leder av Idrettsforbundets etiske råd, en av flere som stilte for å gi et innblikk i mange av de etiske utfordingene idretten står overfor, både innenfor breddeidretten og internasjonal toppidrett. 

Behovet for et etisk råd

På spørsmål om hvorfor man trenger et etisk råd innenfor idretten akkurat nå, svarer Robert Mood at dette er et resultat av at idretten har sett et behov for å samle dette i en helhetlig overbygning.

– Eksemplene er Beijing-OL og Qatar-VM, hvor man for eksempel to måneder før et stort arrangement ser at boikott kanskje vil få større skadevirkninger for de arbeiderne som jobber under forferdelig vanskelige forhold enn dersom man tross alt velger å være med, forklarer Mood.

– Da er det bedre å bidra til at søkelyset blir rettet mot de problematiske forholdene, at disse løftes opp, og at man stiller krav i de dialogene man har, fortsetter han. 

– Kunne stilt krav

Idrettsforbundets etiske råd har ikke vært inne i Beijing-OL-debatten.

– Vi er akkurat konstituert, derfor har vi ikke vært inne i denne saken. Og også litt i etterpåklokskapens lys så overrasker det meg at den norske idretten ikke har vært tydeligere tidligere, altså i tildelingsprosessen. Der kunne man hatt en enorm påvirkning, sier Mood. 

– Hva kunne man ha gjort?

– Man kunne ha stilt krystallklare krav til IOC (Den internasjonale olympiske komité). Etisk råd kunne ha jobbet opp mot IOC, og IOC opp mot de landene som søker OL. Vært overtydelig på de krav som gjelder og hva man aksepterer og ikke aksepterer, understreker Mood. 

– Og med tanke på timingen og hvordan man forholder seg til hele problemstillingen, det gjelder i og for seg både VM i Qatar og OL i Beijing, synes jeg har vært litt merkelig. Man burde ha jobbet med dette tidligere i prosessen og når vi er forbi ”point of no return”, da må vi sette full kraft inn på at da setter vi søkelyset på de tingene som er dårlig. Man bruker idrettens muskler opp mot IOC og IOC opp mot arrangørland for å bidra til at det blir satt søkelys også mot det vi ønsker skal bli bedre. At det blir forbedringer på disse områdene. 

– Det er lett å si sportsvasking, som er veldig problematisk. Og uheldig. Samtidig må vi ikke sette oss på vår høye hest heller. Det er nok av etiske dilemmaer å ta av. Verden er ikke svart-hvitt, sier han.

Håper på økt bevisstgjøring

Med tanke på den utviklingen som har vært i forhold til nå avholdte store idrettsarrangement, er det noen måte hvor man kan ta et steg tilbake?

– Jeg håper på og tror det er et grunnlag for å håpe på at debattene rundt disse arrangementene bidrar til en bevisstgjøring og en langt større offentlig interesse rundt det problematiske med å la regimer som åpenbart har et problematisk forhold til menneskerettigheter og la dem bruke arrangementer til sportsvasking, sier Mood.

– Videre i tildelingsprosessene for store mesterskap som kommer videre, så tror jeg at bevisstheten rundt dette kommer til å være langt høyere. Og der den Internasjonale olympiske komitéen er inne i bildet, så kommer dette til å være en selvsagt del av det på en helt annen måte enn det vi kan frykte har vært tilfelle tidligere, legger han til. 

Finnes det noe positivt med tanke på fremtidige arrangementer? 

– Jeg tror vi kan håpe på bedre bevissthet rundt å gi stater som ikke fortjener det, muligheten til sportsvasking, sier han.    

Fornøyd med kveldens arrangement

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Roar Johnsen, var fornøyd etter kveldens arrangement og sa at han synes møtet ble bra.

– Vi fikk frem noe av idretten og variasjonen i de etiske utfordringene i idretten.