Studenter redde for krig

Student ved OsloMet, Aizza Iqbal, er en av dem som kjenner på frykt rundt krigen. I tillegg har hun en venninne i Ukraina som hun har kontakt med.

– Ja, jeg er redd. Jeg tenker på krigen fordi vennen min er i Ukraina, men siden jeg har familien min her i Norge så går det fint. I det siste så har jeg sett mye på nyhetene, fordi jeg tenker på at dette skjer i Europa og tenker at det kan jo skjer her også. Men det viktigste for meg er at familien min og vennene mine rundt meg er trygge, sier hun.

Etter at krigen brøt ut har hun hatt kontakt med venninnen hver dag for å høre hvordan det går med henne, og hvordan situasjonen er i Ukraina.

– Det er litt skummelt å høre på det hun forteller. Hun forteller om bombeangrep, og jeg blir mer nervøs av å høre på det, forteller Iqbal.

Amalie Egerland Moen er også student ved OsloMet, og hun føler på trygghet ved å bo i Norge.

– Jeg er redd for at krigen skal utvikle seg, men det er ikke noe jeg går rundt å tenker på fordi jeg føler meg ganske trygg generelt. Jeg følger med på nyhetene, men jeg blir ikke noe mere stresset av den grunn, forteller hun.

Hun forteller at hun føler seg påvirket av krigen, men at hun velger å høre på det som står i avisene. 

– Det har blitt sagt at trusselbildet i Norge ikke er endret per nå, så da velger jeg å tro på det. Jeg blir selvfølgelig stresset, men jeg prøver å tenke logisk, sier Moen.

Psykolog: – Angstfremkallende og fryktelig

Svein Arthur Kallevik er utdannet psykolog og jobber til daglig med personer som har opplevd kriser og katastrofer. Han tror det er mange i Norge som kjenner på frykt angående krigen. 

–  Jeg tror at både barn, studenter, unge og voksne føler på en frykt nå, blant annet fordi at krigen som foregår tross alt er ganske nær Norge. Det kan være lett å identifisere seg med det når det er så nært og i Europa. Mange kjenner kanskje folk som kommer derfra, eller kjenner noen som kjenner noen igjen, forteller han.

Kallevik tror tanken på at krigen kan utvikle seg kan virke skremmende for mange. 

– Det er også mange som kjenner på frykt for at det kan bli en stor konflikt og at det kan skje noe tilknyttet bruk av atomvåpen eller bombing av atomanlegg. Det er mange ting man kan være redd for, og det blir selvfølgelig veldig sterkt jo nærmere man er, og jo mer involvert man føler seg. Særlig hvis man følger mye med på nyhetene i tillegg.

Videre forteller han at tanken på krig kan være angstfremkallende og fryktelig for noen, da man blir redd for hva som skal skje med krigen, seg selv og sine nærmeste.

Ulike reaksjoner

Kallevik forteller videre at det er viktig å huske på at vi er personer med ulike erfaringer fra livet, og ulike personligheter som gjør at vi reagere forskjellig.

– Noen blir veldig rasjonelle og tenker kanskje at «dette angår ikke meg» og «dette går bra», mens andre blir fryktelig redde.

Han mener også at det er viktig å huske på at det foregår en prosess nå hvor man forsøker å få til løsninger for å stanse konflikten.

– Jeg tror de aller fleste vil føle at denne krigen er såpass fryktelig. Vi kommer til å bli preget av dette i Norge også, enten i større eller mindre grad, forteller Kallevik.

Takle frykten sammen

Ifølge Kallevik er det viktig å snakke om det man tenker og føler rundt situasjonen, og at det er viktig å ta hverandre på alvor.

– Det er kjempeviktig at vi snakker med hverandre og lytter til hverandre. Vi må ta på alvor at noen synes dette er mye verre og tøffere enn andre. Så må vi også huske på at vi er heldige som bor i Norge, som er et godt land som er fredfullt og trygt, forteller Kallevik

Når det kommer til studenter, mener Kallevik at det kan være til hjelp å føle at man bidrar aktivt.

– Jeg tror at hvis man har et engasjement og deltar for eksempel på innsamlinger og demonstrasjoner kan det gi en følelse av at man er med og gir en stemme og bidrar i motstanden. Det tror jeg kan være godt for mange. Det er for eksempel mange studentorganisasjoner som er aktive nå, sier han.

Han avslutter med å fortelle at det er viktig å huske på at man må prøve å ha et hverdagsliv med glede, gode ting og kameratskap, samtidig som man er opptatt av det som skjer.

– Folk er veldig forskjellige og noen har en personlighet eller personlige opplevelser som gjør at de blir mere redde. Men å være inne i den boblen kan føre til at man blir mere satt ut, mer angstfull og deprimert. Det er viktig å kunne skjerme seg litt, og å kunne snakke om det med andre og  fortelle om hva man føler. Det kan være til god hjelp, forklarer Kallevik.