Fyller opp beredskapslageret

Nordbergveien bader i tidlig vårsol denne ettermiddagen. En gruslagt oppkjørsel leder til et hus i sort treverk som speider utover Oslofjorden. Angela Timmann Mjaaland vrir på den kronglete låsen til inngangsdøren, og ønsker velkommen.

– Vil dere ha en kopp kaffe eller et glass vann?

Den tyske aksenten hennes vitner om en oppvekst lengre sør i Europa. Mjaalands barndomsår ble tilbrakt i en liten landsby ved Hamburg, kategorisert som Vest-Tyskland under den kalde krigen.

Erfaringene fra barndommen bidro til beslutningen om å følge rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, om å skaffe seg et eget beredskapslager for noen år siden.

– To ting var og er en realitet. Det ene er at verden kan komme i krig. Jeg har vokst opp med den kalde krigen, det var ikke bare en fortelling. Det andre er at atomulykker også er en realitet. Det skjedde med Tsjernobyl, og det finnes jo fortsatt atomreaktorer. Dette er igjen aktuelt siden det ukrainske folket nå beskytter sine atomanlegg fra Russland, sier hun. 

Hørte jagerfly over sandkassen

Hun forteller at hun hadde en normal oppvekst, men at britiske, franske og amerikanske soldater alltid var i nærheten av gården hun bodde på. Ikke langt unna, hadde britiske soldater kasernene sine.

– Jeg husker hvordan jeg satt og lekte i sandkassa, og stadig vekk hørte jagerfly som brøt lydmuren. Oppveksten var helt vanlig, bortsett fra at man hørte jagerflyene og at soldatene alltid var i nærheten. Vi hadde et vestlig demokrati, og ble ikke stoppet av soldater eller noe, sånn som det var i Øst-Tyskland.

Familien tar det ikke like seriøst

– Jeg var eneste i familien som tok brosjyren fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap seriøst. Der var det en liste med alt man måtte ha i tilfelle det ble en katastrofe, som for eksempel atomkrig. Det stod blant annet pledd, jod-tabletter og mat. Jod-tablettene synes jeg var ekstra viktig, siden jeg har barn under 40, sier Mjaaland mens hun tar en slurk av kaffekoppen. 

Lageret har fått påfyll den siste tiden. Hun synes det er mer aktuelt nå enn tidligere å fylle opp, på grunn av krigen i Ukraina.

– Jeg har nesten ikke fylt opp vannflaskene fordi jeg tenkte «nei nå må du skjerpe deg, så ille er det ikke». Men nå tenker jeg at det ikke gjør noe å fylle opp de vannflaskene.

Hun har kjøpt inn nye bokser med lapskaus. Lageret består også av makrell i tomat, knekkebrød, havregryn og bokser med sodd, samt førstehjelpsskrin og jod-tabletter. Ved ligger stablet utenfor garasjen. Hun finner ikke den batteridrevne radioen sin, og sier at dette er et svakt punkt hvis elektrisiteten faller ut. 

Samtidig som Mjaaland fyller vannflasker til beredskapslageret, stikker mannen hodet inn i døråpningen. 

– De ler alltid av meg for det beredskapslageret, sier hun.

– Ja, virkelig, ler mannen hennes før han kjapper seg ut av huset og inn i bilen.  

Ber kommuner gjennomgå beredskapen

Fredag 4. mars informerte Helsedirektoratet norske kommuner om at de bør gjennomgå beredeskapen for distribusjon av jod-tabletter til barn under 18 år, gravide og ammende. 

Torsdag 3. mars holdt Statsminister Jonas Gahr Støre en redegjørelse for Stortinget om krigen i Ukraina. 

– Det er ingen informasjon som nå tilsier at Russland planlegger eller ser seg tjent med en militær konflikt med Norge eller andre NATO-land, sa Jonas Gahr Støre i sin redegjørelse. 

– Krigen i Ukraina gjør det likevel nødvendig for alle NATO-land å være mer på vakt. Særlig i lys måten den russiske presidenten argumenterer og legitimerer, i sin logikk, bruken av militær makt, sa Støre. 

I redegjørelsen påpekte Støre at Russland har mange av sine atomvåpen på Kolahalvøya som grenser til Finnmark. 

– Når Russland øker beskyttelsen av sine atomvåpen, fører det til økt militær spenning og aktivitet i nord. Dette er aktivitet som vi følger nøye med på. På vegne av oss selv og våre allierte. Det krever skjerpet militær beredskap også i Norge, sa han. 

Etatsdirektør og beredskapssjef i Oslo kommune, Ann Kristin Brunborg, skriver i en tekstmelding at “Det er anbefalt for å være forberedt på alle hendelser som kan inntreffe, altså å alltid ha en egenberedskap på plass. Naturhendelser, bortfall av strøm eller vann m.v”. Hun henviser videre til deres nettside og rapport om Kommunalt Risikobilde 2021. 

Ikke redd for krig

Da Mjaaland var 13 år gammel skjedde ulykken i Tsjernobyl. I årene som fulgte, fikk hun ikke lov til å leke på gresset verken hjemme eller i skolegården.

– Fysikklæreren lærte oss om stråling. Han hadde en geigerteller og gikk rundt i skolegården med oss. Da han tok den over gresset så pep den. Radioaktivitet var en realitet for meg.

– Jeg er egentlig ikke redd for krig nå. Jeg er sjokkert over hvor mange regler etter Genévekonvensjonen som blir brutt av Russland når de nå går inn i Ukraina. Jeg tror ikke at det er tredje verdenskrig om et halvt år, virkelig ikke, men det er jo realistisk at et atomkraftverk blir truffet. Jeg vil ikke tenke på at det kan eskalere til noe som kan være en atomkrig. Det er utrolig ekkelt, avslutter hun. 

Omtrent 15 timer etter intervjuet oppstod det en brann etter harde kamper i en bygning rett ved Zaporizjzja atomkraftverk. Nå har russiske styrker tatt over kraftverket. 

Journalen har kontaktet Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, men de hadde ikke mulighet til å stille til intervju.