Likestillingsministeren om #metoo: – Skapte et jordskjelv

Det er snart fem år siden #metoo-bevegelsen åpnet øynene til samfunnet. Men hva har egentlig skjedd etter dette, og  hva er status i dag? Under dagens likestillingskonferanse på Sentralen, er dette et av flere temaer som blir tatt opp. 

– Vi har snakket litt om hvor vi står nå etter #metoo-kampanjen. Den skapte et jordskjelv som gjorde alle oppmerksomme på problemet seksuell trakassering. Men har det skapt noen endringer eller ikke? Og på hvilke områder? Uansett status på ulike samfunnsområder er vi i alle fall klare på en ting, og det er at vi må gjøre mer for å få til en varig endring, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Journalen. 

#Metoo er en kampanje fra 2017 som startet i sosiale medier. Der stod kvinner, hovedsaklig fra kulturbransjen, frem, og delte historier om seksuell trakassering og overgrep. 

Sammen med Sofie Frøysaa, Ashan Nishantha og Camara Lundestad diskuterte kultur- og likestillingsministeren hvor langt det norske samfunnet har kommet etter kampanjen, og på hvilke områder. 

Stor overvekt av kvinner

– Seksuell trakassering foregår i størst grad i arbeidslivet. De står for 70 prosent av sakene vi får inn. På andre samfunnsområder er det i forbindelse med kjøp og salg av varer og tjenester, og i samfunnslivet på fest, rundt nabolag og så videre, sier Ashan Nishantha, direktør for Diskrimineringsnemnda.

Videre forteller han at det er en stor overvekt av kvinner som rapporterer om seksuell trakassering. I perioden deres over to år har det kommet inn 59 saker, hvor 80 prosent av dem kom fra kvinner.

Oppsiktsvekkende endringer i spesifikke yrkesgrupper

– #Metoo har faktisk ikke løst noen problemer. Det har bare gjort oss oppmerksomme på at disse problemene finnes, og det blir ikke nødvendigvis noe lettere å varsle bare fordi vi vet at det er vanskelig, sier Anja Sletteland. Hun er forsker ved OsloMet, og presenterte relevant stastikk og tall like etter samtalen. 

Videre forteller hun at det er vanskelig å si om det har blitt mindre eller mer seksuell trakassering.

– Det er lite å hente fra gjennomførte studier, ettersom resultatene er sprikende og statistikken ikke er sammenliknbar. Dette skyldes at studiene bruker ulik tidshorisont, og at spørsmålene som har blitt stilt er uklare. 

Likevel presenterer Sletteland en liten prosentvis økning i de fleste yrker, og det hun omtaler som oppsiktsvekkenede endringer innenfor spesifikke grupper: 

– Personer som sier at de har blitt utsatt for noe innenfor yrkesgruppen politi- og vakthold har økt fra 6 til 15 prosent. Og sykepleiere fra 16 til 20 prosent. Dette kommer mest sannsynlig av økt kunnskapsnivå, og at man lettere gjenkjenner slike situasjoner.

Sletteland tror det er behov for en nasjonal kunsskapsstatus, slik at vi kan få bedre oversikt, og bygge strategier for videre forskning.

Stortingsmelding om seksuell trakassering

– Jeg tror #metoo har gjort at en del kommentarer som du før hørte i kantina, ikke er der lenger. Man har selv skjønt at det ikke går, og jeg tror helt klart at det har skjedd noe med holdningene våre. Men kanskje ikke nok og varig. Derfor må kampanjen bli med videre, sier kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen.

Sammen med regjeringen skal hun nå skrive en stortingsmelding om seksuell trakassering.

– Dette er noe vi lager når det er noe som er omfattende og trengs å ses skikkelig bredt på. Det blir et viktig arbeid der vi både skal få opp status og statistikk, men også komme med forslag til ny politikk for å bekjempe seksuell trakassering, sier hun. 

Årets likestillingskonferanse arrangeres av Kultur- og likestillingsdepartementet, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det var flere samtaler og diskusjoner fram til klokken 13 onsdag.