Tar tilbake definisjonsmakten

Drapet på George Floyd i 2020 utløste Black Lives Matter-protester flere steder i verden, også i Norge. På Deichman Furuset ble det torsdag arrangert en samtale og debatt med forfatter Lisa Esohel Knudsen som er aktuell med ny bok, poet Hamza Hirsi og Grace Tabea Tenga.

Temaet for kvelden var “Hvordan bli en antirasist?”. Diskusjonen tok for seg hvordan rasisme utarter seg i Norge og hvordan man kan få rasismedebatten på riktig spor. 

Opplever grov rasisme 

Under debatten var situasjonen i Ukraina aktuell. De siste dagene har det vært flere rapporter fra folk med bakgrunn fra Afrika, Midtøsten og Asia om at de blir nedprioritert på grensen. 

– Det kommer ulike rapporter på sosiale medier om folk som opplever grov rasisme når de flykter fra Ukraina, forteller Knudsen.

Videre forteller hun at dette avdekker noe mange ikke-hvite i Europa har følt på lenge.

– Man ser at media og myndighetene i flere europeiske land reagerer på det som skjer i Ukraina fordi det foregår i et sivilisert europeisk land. 

Hamza uttrykker også at han opplever at mange europeere føler spesielt medfølelse med ukrainere fordi man har en gruppementalitet.

– Folk føler sympati for folk man kjenner seg igjen i, men det er utfordrende dersom folk ikke klarer å ha sympati for andre i krise på tvers av etnisitet, sier han. 

Tenga sier også at hun opplever en motvilje til å akseptere rasismen som foregår på grensen i Ukraina.

– Man vil forklare det med noe annet og skyve rasismen bort. Man tar det ikke på alvor, forteller hun. 

Språkets makt 

Tenga trekker også fram uttalelsene fra innvandringspolitisk talsmann Erlend Wiborg. 

– Wiborg sa i media i dag at ukrainere aksepterer vår kulturkrets, og at de derfor må tas inn som flyktninger. Det er bare en skjult måte å beskrive hudfarge og etnisitet. Det er et godt eksempel på hvordan språkvalg har definisjonsmakt, understreker hun. 

Hamza har skildret hans liv som “oppegående gategutt” i diktsamlingen Betongblomst. Diktsamlingen handler om hans oppvekst og tar for seg hvordan oppveksten hans har vært på Mortensrud i Oslo øst, og han sier at det å skrive har vært viktig i kampen om å ta tilbake definisjonsmakten.

– Jeg kan fortelle hvordan ting er fra mitt ståsted, sier han. 

Knudsen understreker også at mange snakker i det hun beskriver som koder. 

– Ordene sivilisert og usivilisert har for eksempel ulike konnotasjoner når det kommer til hudfarge. Man må se på hvordan språket henger etter, da det er mange som beskriver vesten som en sivilisert befolkning som reddet resten av den usiviliserte verden.  

Videre forteller Knudsen at det er akkurat derfor man må ta tilbake definisjonsmakten.

– Mye positiv forandring kan skje ved at man får flere stemmer som krever sin plass.