Sivil ulydighet mot oljeleting

04:45 onsdag morgen. En politibil står rolig i veikanten utenfor havnen på Sjursøya, men kvikner til og stanser alle som kommer forbi. Polititjenestemennene vil vite hva man skal og registrerer oppmøtet. Rundt neste sving står toget; 300 meter med tankvogner i mørket. Noen små skikkelser kan såvidt skimtes under vognene, noen oppå, en bande med klimaaktivister.

Radikalisert av David Attenborough

Opp en stige med noen avstengte trinn, på taket av toget, sitter Kristine Stockinger. Hun fungerer som pressekontakt denne dagen.

– Ny leting nå vil føre frem først om femten år, og innen da må vi ha andre løsninger, sier hun.

4. april kom siste del av FNs klimarapport. På pressekonferansen kalte Generalsekretær António Guterres det galskap å fortsatt investere i fossil energi. Stockinger har en sønn på femten og en forkjærlighet for David Attenborough. Hans siste film “Et liv på vår planet” ble en vekker.

– Jeg tror mange ikke har tatt innover seg hva klimaendringene betyr, men siden jeg først ble klar over det har jeg ikke tenkt på annet. Jeg skulle ønske andre foreldre der ute fulgte mitt eksempel og krevde stans i oljeleting. Det er utrolig at man har snakket om dette i 50 år og så skjer det ingenting, sier hun.

Luften fylles av en kraftig bensinlukt. Stockinger mener det er skammelig at nordmenn er verdens mest klimafornektende folkeslag.

– Jeg er dritforbanna på myndighetene som ikke har tatt ansvar for å opplyse om tingenes tilstand. Jeg håpet høstens valg skulle bli et klimavalg, men ble veldig skuffet, for ikke å si sjokkert over ansvarsfraskrivelsen. Det er grotesk at vi nordmenn er dem som har tjent mest penger på, ja, andres død, for å være helt ærlig, sier hun.

– Men selv om det er et sjokk kan man ikke bli handlingslammet. Man må jo bare brette opp ermene, og alle må trå til. Vi må hvertfall prøve, ellers er vi bare en skam, avslutter Stockinger.

Extinction Rebellion ble stiftet i 2018 og bruker sivil ulydighet for å kreve klimatiltak. På asfalten ved siden av toget ligger en aksjonist i en regnbuefarget lue, så tung han klarer, før politiet løfter ham inn i bilen og kjører ham bort.

Også disse tjenestemennene fikk vite hva Journalen skulle her, men ga inntrykk av å ikke skille mellom aksjonist og journalist.

– Å skrive om dette er også en slags demonstrasjon, å skille på det blir ordkløyveri, uttalte den ene politimannen da Journalen protesterte mot sammenblandingen.

Frykter at jorda blir trangere

Emilie Røine Østebø bor i Bergen og skal spille konsert på John Dee 8. april. Hun leder diskusjonene i sin cellegruppe denne dagen, og stod opp klokka to for å rekke aksjonen. Krigen i Ukraina gjør at hun føler seg redd og maktesløs, og hun mener den er en forsmak på hva vi har i vente.

– Når vi snakker om samfunnskollaps så er det dette vi snakker om, at krisene kommer oppå hverandre i et sånt tempo at vi ikke har ressursene til å løse alle. Vi har en naiv tro på at det ikke finnes noen grenser, sier hun.

Østebø mener at også vi som er verdens rikeste nå tvinges til å innse at vi har gjort oss avhengige av jorda i Ukraina og av energi fra Russland, at det finnes grenser og at vi er i ferd med å innskrenke dem.

– Vi burer oss selv inne når vi gjør 20% av verden ubeboelig, og det var komplisert nok å behandle hverandre OK fra før av. Nå skal vi i tillegg takle ekstremvær, matmangel, tørke og faenskap. Nå skal vi spille livet på “extreme mode”, sier Østebø.

Hun begynner på et resonnement om at folk trenger en sosial arena for å engasjere seg, men blir avbrutt av roping fra lenger fremme foran toget. Politiet er tilbake, og Østebø stopper midt i setningen, styrter kaffekoppen og klyver opp på toget for ikke å bli et lett bytte.

Utfordrer forholdet til politiet

Han i den regnbuefargede lua som ble kjørt bort tidligere kommer tilbake og tas imot med jubel og omfavnelser. Aksjonistene diskuterer politiets løfteteknikk.

– De holdt meg på en veldig tungvint måte, under albuen og oppå armen, også bukserte de meg liksom opp men fikk det ikke helt til. De strevde noe voldsomt, forteller han.

Kameratene får seg en god latter.

– Jeg trodde dette var noe alle politifolk kunne, men tydeligvis ikke. Oi, er det kaffe, spør han og bryter ut i et gledesrop.

Extinction Rebellion varsler ikke før de aksjonerer, men flere skryter av politiets håndtering. Arrestasjonene er en sentral del av strategien, inspirert av Sufragettene og andre demokrati- og frigjøringsbevegelser. Samtidig skal det ha vært et sjokk for enkelte da Beredskapstroppen Delta kom første aksjonsdag. Tidligere har vanlig politi brutt opp sperringene til Extinction Rebellion. Delta-troppen er spesialtrent mot terrorisme og gisselsituasjoner.

Senere på dagen onsdag blir dokumentarfilmskaper Thomas Østbye arrestert og kjørt bort fra aksjonen han lager film om, som omtalt på kunstkritikk.no. Ingen andre journalister var på det tidspunktet til stede.

Dans og demokrati

Lørdag er det en ny aksjon, i strålende sol. Klimaaktivistene har denne gangen stanset fire tankbiler med drivstoff. Annen trafikk får passere sperringene.

– Vi har hatt det hyggelig vi, har vi ikke, spør en av trailersjåførene en ung aksjonist, men takker nei til noe å spise.

– De har bydd meg både boller og annet. Men om dette varer mye lenger må jeg overnatte helt til mandag, sier han.

Stemningen minner om en festival, og Kristine Stockinger ber Trygve Band lede an i et fast dansenummer til Bee Gees’ Stayin’ Alive. Koreografien ender med danserne urørlige på bakken.

To sjåfører synes aksjonistene heller burde vært på jobb.

– Putin hadde rydda opp fint, han. Det hadde ikke gått så fredelig for seg heller. Kanskje det ikke er så dumt med et sånt regime, sier de.

Band uttrykker en vennlig motstand.

– Det er kanskje dette som gjør at det ikke blir noe demokrati etter hvert, fortsetter de.

På spørsmål om de vil la seg intervjue svarer sjåførene at de ikke ønsker å gi aksjonen oppmerksomhet.

Dokumentarfilmskaperen Thomas Østbye trosser bortvisningen og er tilbake lørdag. Han står utenfor politiets sperringer og instruerer en aksjonist i bruk av myggmikrofon.

– Normalt ville jeg vel bare steget over denne sperringen og gjort det selv, men jeg er kanskje ubevisst mer forsiktig etter arrestasjonen, sier han.

Politiet jobber i et rolig tempo lørdag. Utpå ettermiddagen kommer Beredskapstroppen og begynner arbeidet med løsne aksjonistene fra tankbilene. Ifølge Extinction Rebellion ble 31 arrestert lørdag, og hver arrestasjon møtes med applaus.