Trikkestøy gir helseplager og redusert livskvalitet

De nye trikkene, SL 18, har vært på prøveturer i Osloområdet. Prøveperioden med passasjer er over for denne gangen, men uroen over støy er fortsatt levende. Trikkene er utstyrt med et kraftig varslingssystem ved åpning og lukking av dører. Flere meldte inn at støy under prøveperioden i 2021 vekket dem på natten. Denne prøveperioden har trikkene kjørt testrunder med passasjerer.

12. mars publiserte Vårt Oslo  en artikkel der miljøbyråd Sirin Hellvin Stav (MDG) ble konfrontert med klagene. De er fremmet i flere spørsmålsrunder fra Cecilie Lungby (folkets parti/FNB). 

– Hensikten med prøvedriften er å samle inn erfaringer fra trikken i reelle trafikksituasjoner med passasjerer om bord, så man kan endre de nye trikkene før de blir faset ut for fullt, opplyste miljøbyråd Stav.

På rundtur med trikk og buss

Man hører trikken før man ser den. I svingen opp fra krysset i Bispegate og Oslogate over Gjeitabru i Gamlebyen hviner det sterkt i skinnegangen. På trikkeholdeplassen ved Oslo Hospital står en passasjer i mørke klær.  Det er togspor i mange retninger, en anleggsplass for arbeiderne ved Follobanen, og veier på kryss og tvers. Søndagsro gjør at trikken høres enda bedre nå enn på hverdagene. Trikk 13 kommer inn. 

Den unge kvinnen hilser føreren med et vink før hun setter seg, og fordyper seg i mobilen. Den mørke jakken har kraftige refleksdetaljer på rygg og ermer. Skoene fornuftige, mørkt antrekk under jakken. En ansatt på vei til jobb.

Trikken klatrer opp Kongsbergveien i langsomt tempo. Det støyer. Det knirker. I tillegg til rullelyder og knirkingen er det et høylytt sus fra avkjølingssystemet.

Trikkesjåfør Emma Svalheim skal av på Holtet for å overta trikken videre til Ljabru og ned igjen til byen. Hun tar seg tid til en prat om de nye trikkene. 

– Snakker dere mye om støynivået på de nye trikkene internt? 

– Absolutt, sier Svalheim.

Hun har vært trikkefører i 2,5 år og forteller at det er mye fokus på arbeidsmiljø, i tillegg til støy.

– Når det gjelder de nye trikkene har det vært en omfattende prosess. Slik er det med alle nyanskaffelser, forteller hun, og fortsetter: I forhold til støynivå inne i vognene kan det variere veldig. De italienske trikkene bråker mest. Men det er individuelle forskjeller på vognene, forklarer Svalheim.

Beboere med avslappet holdning til byens lyder

Rett over gaten og ikke langt fra trikkespor og holdeplass finner vi far og sønn Utvik som koser seg med kaffe og bakverk. De har vært på tur i Ekebergparken og avrunder turen her hos Baker Hansen. Det suser fra biler som passerer, gammeltrikken glir over krysset i lav hastighet og med en svak rumling.

Plages de av støyen fra biler og trikk der de sitter? De rister på hodet.

– Jeg har tilbragt 20 år i storbyer over hele verden, og reagerer ikke på det. Slik er byen. Den lager lyd, sier Pål-André Utvik.

Far Arne, for tiden på besøk fra Ålesund, er enig.

– Det plager meg ikke, det er bare noe som hører til, sier han.

Norsk forening mot Støy - eksperter med særskilt god lokalisering

Miljø- og samferdselsbyrådet viser til Norsk forening mot støy i artikkelen 12. mars. De har målt lydnivået utenfor trikkene ved åpning og lukking.  Norsk forening mot støy holder til i 1. etasje i Oslo Hospital, rett ved holdeplassen der SL 18 stanset under prøvekjøringen. Kontoret er godt plassert i forhold til første hånds kjennskap til støy både fra “italiatrikkene”, “gammeltrikken”, og de nye spanske trikkene SL 18. 

Generalsekretær Ulf Winther møter stadig på personer som kjenner ham igjen og vil ta en prat om støy.

– Mange beboere langs trasèen engster seg. Men stort sett har det gått veldig bra, forteller han.

Winther utdyper dette med støy og plager og forteller at mange ikke er klar over er at det ikke er enkeltlydersom skaper problem. Jevn støy over tid, såkalt lavintens støy - spesielt fra vei, er hva som skaper sykdom. Målinger over tid viser at mange områder i Oslo overskrider anbefalt lydnivå.

– Susing fra vei gjør folk syke. Og de forstår det ikke, sier Winther.

Målinger over mange år viser at et jevnt prosentantall, 61 prosent, utsettes for helseskadelig støy, men antallet personer øker. Det er 12 prosent økning i forhold til banestøy, noe på grunn av økt bosetting i indre bykjerne, eller økt frekvens på avganger. 

Helsefarer ved støypåvirkning godt dokumentert

– Lydsensitivitet er individuelt, forteller Winther. 20-25 prosent av befolkningen vil til en hver tid være plaget, selv om standarden satt i reglement for støy følges.

Han forteller at det legges handligsplaner, men det følger ingen penger med planene.

– Ofte kan støyproblematikk i bolig være knyttet til ting styret i borettslaget har ansvar for. Det kan dreie seg om ventilasjonsanlegg og andre tekniske installasjoner. Det kan være mangelfull isolasjon mellom boenheter både gjennom vegg og gulv/tak, påpeker Winther.

Foreningen mot støy mottar noen ganger henvendelser som dreier seg om at det er lytt. I blant vet ikke den som forstyrrer at det er plagsomt; spesielt ikke om klager er en stille person. Da er det viktig at henvendelsentas  på et lavt nivå, og så tidlig som mulig. Da unngår man unødig konflikt.

Naboer ønsker dokumentasjon

 — Når det gjelder støy langs sporet med de nye trikkene vil beboere ha dokumentasjon. Blir det døgnet-rundt lyd? En del melder inn plager med tikking ved lyskryss, for eksempel, forteller Winther.

Det foreligger ingen norske studier om sammenhengen mellom støy og helseplager, men Thomas Münzel og Omar Haddad har forsket på sammenhengen, og Norsk forening mot støy viser til studiet i årsrapporten fra 2021.  Funnene er lagt frem i en artikkel i The Scientist.

Beboer uten plager

Karin Irene Svendsen er bosatt tett inntil trikkesporene. Her har hun nær kontakt med lyden fra både trikk og trafikk.

– Jeg visste jo om det på forhånd, sier Svendsen.

– Man må være villig til litt transportstøy når man bor sentralt. Jeg sover med vinduet åpent, og kan stille klokken etter trikken. Man venner seg til det, poengterer hun. 

Avgangene er hyppige, men det er luker av stillhet mellom dem. Da synger fuglene for å ta igjen den tapte tiden. Våren er her. Veien er kort ned til naturreservatet i Ekebergskråningen, og til villaområdet med store hager. Bussen med de slamrende dørene lager mindre transportstøy gjennom småhusområdene. De som har bodd der en stund sier de merker en forskjell. 

Turen ned går med “gammeltrikken”. Ikke spesielt godt tilrettelagt for hverken rullestoler eller barnevogner, men den bråker mindre.