Mener høyrepopulister sensurerer pressen

Politiske omveltninger, innbitte løsrivelseskamper og sosiale bevegelser står sentralt i de uavhengige medienes dekning av dagliglivet i Spania. Partier på ytre høyresiden er på fremmarsj – drøyt 40 år etter at Franco-diktaturet opphørte.

– Det største problemet landet står overfor i dag med tanke på pressefrihet, er at den politiske polariseringen bare øker. Nye lovbestemmelser truer også den frie flyten av informasjon, forteller Pilar Bernal (45) som er visepresident i Reportere uten grenser Spania, og professor ved Dirección de Relaciones Internacionales (DRI). Hun er bosatt i den spanske byen Madrid.

Selv om den nåværende statsminister Pedro Sanchez og det sosialdemokratiske partiet (PSOE) vant valget i 2019, gjorde det ekstreme høyre-partiet Vox brakvalg og fikk en oppslutning på 10,2 prosent. Med dette resultatet ble partiet for første gang representert i den spanske nasjonalforsamlingen. Vox, som ble grunnlagt i 2013 av utbrytere fra det konservative Partido Popular, har blant annet kastet ut media fra valgvaker og lignende ved en rekke anledninger.

Vox går inn for en sterk enhetsstat i Spania, og avviser dermed det eksisterende systemet med autonome regioner. De er innvandringskritiske og spiller på folkets svekkede tillit til den spanske regjeringen.

– Høyrepopulistiske partier trakasserer og baktaler spanske journalister hvis kritiske rapportering de misliker. Det er et forsøk på å kneble oss, forteller Bernal.

Blir skutt på

Elida Høeg (30) er journaliist og forfatter av boken Håpet er i gatene. Historier fra Barcelona som ble utgitt i 2021. Selv har hun vært bosatt i byen i over fem år.

Høeg har fulgt nøye med på pressefrihetens utvikling i landet. Med et dekningsområde på nesten femti millioner, versus litt over fem, er det ganske annerledes å drive journalistikk i Spania versus Norge, påpeker hun.

I 2015 reformerte den spanske regjeringen en rekke lover som angår pressefrihet, blant dem den såkalte «kneble-loven». Loven gir grunnlag for å sensurere artikler som inneholder kritikk av makthaverne i landet. Spanjolene har siden den tid tatt til gatene for å protestere mot loven ved flere anledninger. Det har ført til sammenstøt mellom politiet og demonstranter.

– Vi har eksempler på at pressefolk har blitt slått eller skutt på med gummikuler av politiet under demonstrasjoner. En er nødt til å markere tydelig at en er presse i slike situasjoner, og kan ofte bli spurt om pressekort av politiet.

I likhet med Bernal, mener Høeg at truslene fra høyreesktreme grupper er med på innskrenke pressefriheten i landet.

– I noen tilfeller er det vanskelig å få tilgang til enkelte politiske grupperinger, for eksempel har partiet Vox kastet ut media fra valgvaker og lignende ved en rekke anledninger, ifølge Høeg.

Lovfestet sensur

Lover og bestemmelser som angår pressefrihet er innlemmet i den spanske grunnloven. Dette er bekymringsverdig, mener Høeg.

– Kneble-loven gjør det blant annet ulovlig å filme og ta bilder av politiet når de agerer. Dette rammer jo først og fremst aktivister og pressefolk, sier hun og legger til:

– Loven gjør det også vanskeligere å skrive kritisk om kongefamilien og spanske institusjoner.

I fjor ble rapperen Pablo Hasél arrestert for å ha kritisert det spanske kongehuset. Da annonserte justisdepartementet en reform av straffeloven, artikkel 578, men ifølge et intervju Journalen gjorde med Daniel Canales fra Amnesty ble dette aldri fulgt opp.

Tar ikke grep

I 2019 gikk Pedro Sanchez til valg på at han ønsket å forkaste deler av kneble-loven, men forfatningsdomstolen har ennå ikke tatt en avgjørelse. Årsaken skal være at ingen av partiene så langt har klart å komme til enighet om hvilke endringer som skal gjøres i loven.

Det viser seg faktisk at flere er blitt felt av loven under Sanchez-regjeringen, enn noen gang tidligere. I løpet av de første 75 dagene av lockdown i Spania i 2020, opplevde landet en økning på 42 prosent i bøter knyttet til brudd på kneble-loven, skriver spanske El Pais.

Bernal synes dette er bekymringsverdig, men ikke overraskende.

– De spanske domstolene favoriserer ofte politiets versjon fremfor journalistens, forteller hun.

Samtidig som landet står overfor en rekke utfordringer knyttet til pressefrihet, understreker Bernal at det stort sett ikke er farlig å være journalist i Spania. Det kommer også frem av Spanias plassering på pressefrihetsindeksen. 

– Spanske journalister kan som oftest føle seg trygge når de er på jobb, avslutter Bernal.