Julius Nyerere i 1985. Foto: Bogaerts, Rob / Anefo (CC0 1.0)

Presidentene som lovte alt

Befolkningen i Tanzania blir lovet bedre levekår, men løftene blir brutt gang på gang.
Mandag, 30 mai, 2022 - 10:07

Julius Nyerere stiftet partiet Tanganyika African National Union (TANU) i 1954, og syv år etterpå ble han president da Tanzania ble selvstendig. Zanzibar ble selvstendige to år senere. I 1964 inngikk Nyerere og leder  Abeid Karume av Zanzibar en avtale om å forene Tanganyika og Zanzibar.

En ny grunnlov ble vedtatt i 1965 etter at unionen ble opprettet, og Tanzania ble formelt en ettpartistat. Det førte til at landet fikk økonomisk nedgang i årene som kom, og da Nyerere gikk av som president i 1985 etterlot han seg et av verdens fattigste land, står det på SNL.

På 1990-tallet innførte Tanzania flerpartisystem og blandingsøkonomi. 


Minnemerke for Julius Nyerere. Foto: Ethan Doyle White 

Nye løfter

Chama Cha Mapinduzi (CCM) er det dominerende partiet i Tanzania. De har hatt regjeringsmakt siden 1961. Opposisjonspartiene er splittet og har generelt lite makt. Chama Cha Mapinduzi blir beskrevet mer som et maktapparat enn en folkebevegelse. 

I mars 2021 døde Tanzanias president John Magufuli. Han var president fra 2015 til 2021 og blir beskrevet som en kontroversiell figur. Han var offensiv i starten av presidentperioden, og lovet mindre korrupsjon i landet, men det klarte han ikke å gjennomføre. 

Under koronapandemien ble han beskrevet som en koronafornekter, og mente at religion kommer til å beskytte befolkningen mot viruset. Han promoterte desinformasjon om COVID-19 og oppfordret folk til å gå til kirken for å bli kurert, ifølge CNN.


John Magufuli foran pressen. Foto: Paul Kagame (CC BY-NC-ND 2.0) 

Regjeringen til Magufuli ble kritisert for å undertrykke motstandere ved å blant annet suspendere flere aviser og innføre lover som hindrer opposisjonelle i å ha politiske stevner.

Media fryktet lenge konsekvensene av å skrive kritisk om regjeringen, mens Magufuli var president. Reportere uten grenser meldte i 2019 at pressefriheten i Tanzania var under alvorlig press etter at Magufuli kom til makten. Flere mediehus i Tanzania ble midlertidig lagt ned av Magufulis regjering. Det har også vært flere alvorlige saker der journalister i Tanzania har meldt fra om at de har blitt bortført eller fengslet. Et eksempel er at politiet dukket opp hjemme hos og tok med seg journalisten Erick Kabendera, skriver The Guardian.


Samia Suluhu Hassan. Foto: Embassy of the United States, Tanzania.

Samia Suluhu Hassan har vært politiker i over 20 år og var visepresident under John Magufuli. Derfor er noen skeptiske til henne, mens andre har forventninger til hva hun kan få til. Det hun har gjort for pressefriheten så langt er å oppheve suspensjonen av flere aviser som Magufuli stengte, skriver Reuters.

En fortid som koloni

Tanzania har ikke alltid vært selvstendige. I 1503 la Portugal under seg Zanzibar, som det første landet som koloniserte en del av området som i dag er Tanzania. De var derimot kun interessert i øygruppen, og ikke fastlandet innover i Afrika. 

I 1698 mistet Portugal øygruppen Zanzibar til Oman. Sultanen Seyyid Said flyttet i 1840 hovedstaden fra Muscat til Zanzibar by. I denne perioden ble også Zanzibar en viktig del av handelsrutene på østkysten av Afrika, står det på SNL.


Ferieøya Zanzibar. Foto: Bradclin Photography (CC BY-NC-ND 2.0) 

På fastlandet fantes ingen politisk samlende makt. I 1885 opprettet Tyskland et protektorat i Øst-Afrika, noe sultanen av Oman protesterte mot uten hell. Tyskland la under seg Fastlands-Tanzania, mens Zanzibar ble under britisk protektorat i 1890. 

Etter første verdenskrig fikk Storbritannia lov av Folkeforbundet til å ta over administrasjonen av tidligere Tysk Øst-Afrika, som følge av at Tyskland tapte krigen. Det området som Storbritannia tok over ble hetende Tanganyika-territoriet.


En tidslinje som viser viktige årstall i historien til Tanzania. Foto: Skjermdump fra Google Slides.

Økonomi

I lang tid ble Tanzania sett på som et av verdens fattigste økonomier, men i de siste tiårene har landet hatt en økonomisk vekst på nesten 7 prosent årlig. I juli 2020 omgjorde Verdensbanken landets status fra lavinntektsland til lavere mellominntektsland.

Økonomien til Tanzania avhenger i stor grad av landbruk, som blant annet sysselsetter omtrent 65-80 prosent av arbeidsstyrken. De viktigste landbruksproduktene er kaffe, te, cashewnøtter, bomull, tobakk, nellik, mais, hvete, kassava, frukt, grønnsaker, krydder, sukkerrør og ris. Hele 80 prosent av befolkningen i Tanzania arbeider innen landbruk. Landbruk bidrar til mer enn en milliard dollar i eksportinntekter per år, står det på SNL.   


Sebraer i Serengeti. Foto: Marc Veraart (CC BY-ND 2.0) 

Tanzania er rikt på mineraler og har til og med sin egen edelsten som heter tanzanitt. Bergverksdrift er en av de viktigste næringene i landet. For å nevne noen finner man blant annet diamanter, gull, tinn, fosfater, jern og nikkel. Tanzania har en utvinningsindustri som utgjør over halvparten av landets eksportinntekter.    


Edelstenen tanzanitt. Foto: Didier Descouens 

Ulykkelig befolkningen

Tanzania er en union mellom Zanzibar og Tanganyika. De ble forent i 1964 etter at både Tanganyika og Zanzibar ble selvstendige

Tanzania vokser støtt og stadig, og har et innbyggertall på 63 millioner per dags dato. Med en befolkningsvekst på 2,9 prosent i året, er Tanzania et av landene som vokser fortest i verden. Det finnes over 120 forskjellige stammer. En prosent av befolkningen er av asiatisk, europeisk og arabisk opphav. 


Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro er 5895 meter høyt. Foto: Michael Foley (CC BY-NC-ND 2.0) 

Mange ser fortsatt på Tanzanias største by Dar es Salaam som hovedstaden i Tanzania, selv om Dodoma ble hovedstad offisielt helt tilbake i 1974. Det var ikke før i slutten av 2019 at presidentens kontor og de forskjellige ministeriene flyttet til Dodoma, står det på SNL.

Tanzania er sett på som et av de minst lykkelige landene, ifølge FNs World Happiness Report 22. De er rangert på 139. plass og har en gjennomsnittlig livsevalueringsskår på 3,7 av 10 poeng. Rapporten viser at rangeringen skyldes blant annet korrupsjon, valgfrihet i eget liv og sosial støtte i samfunnet.


Landsby i Tanzania. Foto: César González Palomo (CC BY-SA 2.0)