– Det er urettferdig

I en blokkleilighet nord i Oslo har Barbro Salte satt seg på en spesiallaget pute på sofaen. Puten er et kjærkomment hjelpemiddel i hverdagen med bekkensmerter. 

«Hei! Og velkommen til amme- og barselforberedende kurs», sier en kvinnestemme.

Stemmen kommer fra laptopen som Salte har på fanget. Hun følger konsentrert med i det en kvinnelig instruktør snakker om hvordan et spedbarn bør ammes. 

Salte venter sitt første barn i juli. Hun ønsker å være best mulig forberedt før barnet kommer. 

– Jeg vil gjerne amme barnet mitt, men det er noe jeg ikke har gjort før. Jeg vet jo ikke hvordan det vil gå eller hva som er lurt å tenke på. 

Salte og samboeren bor i bydel Nordre Aker, som verken tilbyr ammekurs eller fødselsforberedende kurs.

– Jordmora mi forklarte ikke årsaken, men hun tilbød en ammeforberedende samtale og en samtale om fødsel litt senere som en del av vanlig oppfølging med henne, sier Salte. 

Sammenligner seg på sosiale medier

Salte følges opp av jordmor på helsestasjonen i bydelen der hun bor, noe hun er godt fornøyd med. Allikevel synes Salte det er rart at venninnen i nabobydelen får tilbud hun selv må betale for, slik som fødselsforberedende kurs. 

Selv ble Salte anbefalt å melde seg på fødselsforberedende kurs på Ullevål sykehus, hvor hun har fødeplass. Dette må hun betale over tusen kroner for. 

– Jeg tenker at det er urettferdig, at tilbudet er så ulikt. Jeg for min del klarer meg, jeg kan kjøpe kurs hvis jeg ønsker det, men det er ikke alle som har den muligheten, sier Salte. 

På Facebook har Salte blitt kjent med andre gravide, og det er tydelig at oppfølgingen kvinnene får, varierer mye mellom kommuner og bydeler. 

– I termingrupper på Facebook er det lett å sammenligne seg med andre. Det gjør jo at det blir tydelig hvor skjevt tilbudet til gravide faktisk er. Både i Oslo, men også i resten av landet, sier Salte.

Plikter å gi tilbud

Lovverket er tydelig på at kommunen har plikt til å gi et tilbud til alle gravide som ønsker det. Kvinnen har selv rett til å bestemme om hun vil gå til jordmor eller fastlege.

Helsemyndighetene har laget retningslinjer for svangerskap- og barselomsorgen hvor de beskriver tilbudet alle gravide bør få.

Der står det blant annet at oppfølgingen skal være gratis, tilpasset den enkelte og gi et likeverdig tilbud til alle. 

Store forskjeller

Journalen har kartlagt svangerskapsomsorgen i Oslo. Det er store forskjeller i hva gravide får av oppfølging i de ulike bydelene. 

• Kun en tredjedel av bydelene klarer å gi gravide oppfølging i tråd med retningslinjene for svangerskapsomsorgen. 
• Mange bydeler har lang ventetid for å få time hos jordmor, mer enn 30 dager enkelte steder. 
• Ikke alle kvinner får hjemmebesøk av jordmor de første dagene etter fødsel. 
• Det er store variasjoner i hvordan gravide får fødselsforberedende informasjon og ammeveiledning. 

Flere bydeler holder egne kurs som er gratis for de gravide i bydelen.

I bydeler som ikke har dette tilbudet, opplever de gravide å bli henvist til å delta på private kurs de selv må betale for. Kursene holdes blant annet på offentlig sykehus. 

Betydningen av omsorg

På helsestasjonen i bydel Ullern jobber jordmor Ingebjørg Coward. Hun vet godt hvor viktig det er med fullverdig svangerskapsomsorg. Lang ventetid og en opplevelse av å bli avvist på helsestasjonen, kan gjøre den gravide urolig. 

– Er kvinnene engstelige i svangerskapet, blir de ikke mindre engstelige av seks ukers ventetid. Å komme inn tidlig til jordmor tar bort mye av brodden på engstelsen, sier hun.

Coward har vært bydelsjordmor i Oslo siden 2010, først i bydel Alna og nå i bydel Ullern. Før det jobbet hun 23 år som jordmor på Ullevål. Erfaringene fra et langt yrkesliv gjør at hun har sett betydningen av systematisk oppfølging av gravide fra start til slutt. 

–  Det er viktig at vi får kartlagt de gravide tidlig slik at vi vet hva de har behov for av undersøkelser, og om de trenger å bli henvist til sykehuset for videre oppfølging, sier Coward.

Coward kjenner daglig på konsekvensene av for få ressurser til å følge opp gravide og nybakte mødre. Ved å ansette én jordmor til ville de hatt mye bedre mulighet til å nå kommunens mål om å følge Retningslinjene for svangerskapsomsorgen.  

– Vi har kunnskapen og rutinene, vi har alt på plass, men vi klarer bare ikke å spa unna mer. 

Rier er som bølger

En gulmalt korridor leder vordende mødre og fedre inn på et møterom. Det er satt fram kaffekopper og frukt. Ved den ene kortveggen står det skrevet “Din fødsel”. På et bord ligger det en dukke og en modell av et bekken-skjelett. 

Det er jordmødrene Eva Myhre Engen og Anne Cathrine Askedal ved helsestasjonen på Bjerke som holder fødselsforberedende kurs denne dagen.

– Dette kurset tar utgangspunkt i en normal fødsel, presiserer de to jordmødrene. 

 To av kursdeltakerne er Marte Engen Ellefsrud og hennes samboer Jonas Halstensen, som venter barn i juli. Ellefsrud og Salte er begge med i den samme termingruppen på Facebook. 

– Rier er som bølger, sier en av jordmødrene. – Det sitter her opp, fortsetter hun og peker på sitt eget hodet. Jordmødrene fokuserer på at fødekvinnen skal ha troen på seg selv. 

Kjenner på trygghet

På kurset får Ellefsrud et innblikk i hva hun kan forvente i forkant av og underveis i fødselen. Hvordan riene kommer til å bli sterkere og hyppigere etter hvert som timene går. Hvordan humøret kommer til å svinge underveis.

Samboeren får lære om hvordan han kan motivere, trøste og heie når riene står på som verst.

Paret føler på en trygghet ved å bli fulgt opp i bydelen hvor de bor. Det gir en slags tilhørighet til bydelen, mener de, som begge er innflyttere til Oslo. 

– Det er jo noe man aldri har gjort før, og man har kanskje veldig skremmende bilder i hodet av hvordan det skal være. Det er litt vanskelig å finne informasjon og vite hva man går til, sier Ellefsrud.

– Det er jo et sted hvor det er mulighet for erfaringsdeling som ikke er Kvinneguiden, skyter samboeren inn. 

Jordmor Engen simulerer hvordan barnet ankommer verden ved å trekke dukken gjennom fødekanalen på bekken-skjelettet.

Alle parene følger spent med til barnet er ute, før den “nyfødte” dukken sendes på hilserunde til de nybakte foreldreparene i rommet.

Må betale selv

Alle gravide i Norge bør få fødselsforberedende informasjon, ifølge helsemyndighetenes retningslinjer. Enten som et kurs, eller som individuelle samtaler.

Vår kartlegging viser at kun 6 av 15 bydeler i Oslo tilbyr fødselsforberedende kurs til gravide. Byråden for oppvekst og kunnskap ser ikke på det som et stort problem. 

– Oslo er en veldig klassedelt by. Det er veldig store forskjeller i utfordringene og behovene. De som bor og vokser opp i bydel Stovner kontra bydel Vestre Aker. Og da er det veldig naturlig at tjenestene er innrettet ulikt for å treffe de lokale behovene, sier byråden.

Vi tok kontakt med bydelene som ikke tilbyr gratis kurs selv, for å høre hva deres praksis er. I tillegg til å gi tips om informasjon på Instagram og YouTube, innrømmer flere av bydelene at de forteller gravide om private fødselsforberedende kurs. Kurs som arrangeres på offentlig sykehus hvor de gravide har fødeplass.  

Et fødselsforberedende kurs på Ullevål sykehus koster 1200 kr for den gravide med partner. 

Byråden ble overrasket da vi fortalte henne om denne praksisen. 

– Det at innbyggere blir henvist til å kjøpe private tjenester selv, synes jeg ikke er greit. Hvis det er tilfelle, er jo det interessant i så fall, sier byråden.

Kjemper for kvinners rettigheter

Det ljomer i høylytte stemmer utenfor Stortinget. Flere hundre tilskuere har samlet seg i sollyset på Eidsvolls plass. Det blafrer svakt i plakater og bannere med påskriften «sju krav for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg».

Én av dem som har møtt opp er Barbro Salte. 

Foreldre med barnevogner har møtt opp. De yngste demonstrantene henger i bæresele på magen til mødrene sine.

Arrangøren spør om noen vil dele sin fødselshistorie. Flere kommer opp på podiet og forteller. Det som skulle være en av livets fineste opplevelser, ble noe av det verste de har opplevd. 

– Etter to døgn på observasjonsposten på fødeavdeling, etter at jeg i timevis har bedt om hjelp, føder jeg den første tvillingen alene på do. Tvilling nummer to kommer i katastrofekeisersnitt, sier Ann-Siril Nordstrand, en av kvinnene som forteller om en traumatisk fødselsopplevelse. 

Demonstrasjonen er arrangert av en rekke interesseorganisasjoner som kjemper for kvinners rettigheter, blant annet Femihelse og Barselopprøret.

Negative ringvirkninger 

Aïda Leistad Thomassen fra Barselopprøret legger vekt på at ammeveiledning er viktig av flere årsaker, og mangel på hjelp kan få store konsekvenser. 

Det er en sterk anbefaling fra norske og internasjonale helsemyndigheter om at barn får morsmelk hele sitt første leveår. 

– Det å ikke få til ammingen kan gjøre at kvinnen får fødselsdepresjon. Det kan gjøre at kvinner blir alvorlig syke på grunn av brystbetennelser som kan gi feber og kjempestore smerter, forteller hun. 

Hun er opptatt av hvordan kvaliteten på oppfølgingen i svangerskapet kan påvirker selve fødselsopplevelsen. 

– Mangel på fødselsforberedende kurs eller oppfølging hos jordmor kan gjøre at man står dårligere rustet. Det kan igjen påvirke hvordan fødselen oppleves, sier Thomassen.

Nok er nok

«Nok er nok», roper folkehavet utenfor Stortinget. Demonstrasjonen er snart over. Alle talerne har sagt sitt og helseministeren har kommet og gått. De syv kravene har blitt overlevert.

Salte er glad hun deltok på demonstrasjonen, det har vekket engasjementet i henne. 

– Det går fint. Jeg er bare sint og frustrert over at dette kan skje, sier hun om de sterke fødselshistoriene. 

Arrangørene påpeker at noe av det viktigste framover blir å sørge for at alle kvinner kan få et likeverdig tilbud. Salte stiller seg bak dette målet. 

–Jeg tenker at man bør få de samme tilbudene innad i samme kommune. Det er noe som burde være likt, avslutter hun.