– Jeg har alltid vært klassens klovn

– Hør a, jeg skal ha det vanlige, håper de er nybakte og ferske, sier Yosef Hadaoui mens han peker den tomme plassen bak glassdisken, der det tyrkiske bakeproduktet børek skal stå.

– Tror du at du er VIP, eller, ler Toni tilbake. Han er daglig leder og driver børeksjappa.  

Journalen møter komiker Yosef Hadaoui øverst på Grünerløkka ved hans favorittsted for lunsj – Børek factory. Fire til fem ganger i uka kommer han hit når han skal spise lunsj.

Lokalet er så lite at det ikke er plass til flere enn én person i bredden, men likevel strekker køen seg flere meter utenfor sjappa. I det tettpakkede lokalet er lukten av kjøttdeig og olje så sterk at man man nesten er nødt stikke hodet ut av døra for å få puste ordentlig.

– Det er sånn vi liker å hilse på hverandre, vi gir hverandre litt hard time, ler Hadaoui.

–  Jeg kunne nesten ikke snakke

Med en ferskpresset appelsinjuice i høyrehånda og børek i venstrehånda begynner Hadaoui å fortelle om oppveksten på Bøler øst i Oslo på 80-tallet.

Selv om Hadaoui stort sett tilbringer dagene sine som komiker med å få folk til å le med humor, har veien til å bli en kjent komiker i TV-bransjen ikke vært rett fram.

– Som barn sleit jeg med en ting, og det var at jeg stamma. Så den jobben jeg har nå, hadde jeg aldri drømt om at jeg skulle ha på den tida.

Han legger heller ikke skjul på at stammingen påvirket ham.

– Du kan se for deg hvor flaut det var for et barn å stamme. Jeg brukte en time på å fullføre en setning, og kunne nesten ikke snakke. De andre barna lo av meg, så det var en litt ydmykende periode i livet, sier Hadaoui. 

Han forteller at han oppsøkte hjelp både i Norge og i Marokko de gangene han var der på ferie, og prøvde alt som fantes av teknikker og medisiner for å bli kvitt stammingen. 

Uten hell.

– Heldigvis gikk det over etter hvert som jeg ble eldre, takket være diverse opptreninger og noen teknikker, sier han.

Kompis med nynazister

Men det var flere ting utover stammingen som preget Yosef Hadaouis oppvekst. Han tar en stor slurk av appelsinjuicen før han setter ned koppen.  

Hadaoui forteller at han som 12-13-åring ikke visste hva nynazisme og dets miljø var og hva det innebar.

Han lener seg fremover og folder hendene.

– Jeg trodde nynazisme var vanlig andre steder også, siden jeg bare kjente til Bøler på den alderen, sier han med en dempet stemme.

Yosef Hadaoui forteller videre at han spilte på samme fotballag med fire personer fra det nynazistiske miljøet, og var i tillegg god venn med Joe Erling Jahr, som var en av de som stod bak det rasistisk motiverte knivdrapet på Benjamin Hermansen i 2001.

En trikk uten frontrute runder svingen på Birkelunden stjeler hans oppmerksomhet i fem sekunder.

– Hæ, hva faen har skjedd med den trikken, sier han undrende, før han fortsetter:

– Det som er sykt, er at Joe Erling Jahr var en kompis og som en bror for meg. Vi lekte sammen i sandkassa. På det tidspunktet var han en ordentlig snill gutt, og hjalp ofte min mor med å bære poser hjem og den type ting.

På spørsmål om han noen gang vurderte – eller følte seg tvunget – til å bli med i det nynazistiske miljøet, svarer han:

– Ja, mange ganger, ass, mange ganger, og fortsetter:

– Du havner i situasjoner hvor du blir tilbudt å gjøre noe kriminelt. Det var ikke mye jobb på den tida, jeg husker jeg jobba med avisruta. Det er ikke til å legge skjul på at det var mye kriminelt som foregikk på Bøler på den tiden jeg vokste opp der.

– Jeg hadde et par svake år der hvor ting fort kunne endt annerledes, sier han med hevede øyenbryn. 

Klarte å holde seg unna

Som barn var Hadaoui en rampete og bøllete unge, og ble ofte betraktet som klassens klovn. Men han var også et fotballinteressert barn som tilbrakte mange timer av dagen på Haraløkka kunstgressbane.

Fotballen kombinert med en streng far hjemme ble på mange måter redningen for at Yosef Hadaoui unngikk det nynazistiske miljøet på Bøler.

– Jeg var veldig heldig. Jeg tenkte alltid litt ekstra og hadde en radar hvor jeg lukta at der er det noe muffens som skjer, er det best å holde seg hjemme. I tillegg var min far tydelig på at dersom jeg begikk noen kriminelle handlinger, så kunne jeg finne meg et annet sted å bo, sier han.

Hadaoui ser på en av de mange trikkene som kjører oppover langs Grünerløkka, og legger til:

– Min far var streng, men på en bra måte. Jeg forstod ikke der og da hvorfor han gjorde som han gjorde, men i etterkant har jeg skjønt hele tegninga.

– Faren min pleide alltid å si til meg: “Ikke gå i offerrollen, ikke gråt. Hvis noe er vanskelig, jobb hardere. Aldri synes synd på deg selv”. Det tipset har jeg hatt veldig godt av den dag i dag, fordi nå føler jeg meg bedre rustet til å håndtere all dritt livet har å by på. 

Til tross for en tøff oppvekst liker Hadaoui å tilbringe dagene sine med humor og få folk til å le. Men heller ikke veien til å bli en velkjent TV-komiker har vært rett fram. På veien da har han blant annet måttet håndtere mange avslag på ideer.

Han begynner å le.

– Jeg hadde egentlig mest lyst til å bli bedriftsøkonom av alle ting, så jeg gikk allmennfag på Ulsrud videregående skole, men jeg skjønte fort at det ikke var noe for meg, sier han smilende.

Videre forklarer han at alltid har betraktet seg selv som en gründer som liker å starte ting. Han startet et musikkstudio hvor blant annet Aylar, Madcon og Karpe var innom.

Dette var riktignok i tiden før de ble kjente.

– Jeg fikk et tilbud om å lage bakgrunnsmusikk til en serie på NRK, så jeg dro til NRK for å pitche den. Der møtte jeg Harald Eia og Bårde Tufte Johansen. De hadde et show, Storbynatt, og trengte en med innvandrerbakgrunn som skulle være utegående reporter.

– Jeg visste ikke en dritt av hva det innebar å være en reporter på den tida, men heldigvis fikk jeg en bra opplæring av gutta, sier han. 

Han presiserer at Harald Eia og Bård Tufte Johansen har vært to sentrale figurer for hans karriere som komiker, og betegner opplæringen han fikk av dem som gull verdt.

– Jeg fikk tips og råd om at fem på gata alltid er en slager, at man ikke trenger de største handlingene eller scenene for å få folk til å le, og at det enkle ofte er det beste, sier han.

Under hele intervjuet stopper tilfeldig forbipasserende opp og vil ta selfies med Hadaoui. Han stiller gledelig opp, og tar det med et smil om munnen.

Svart humor

Blant annet er Yosef Hadaoui mesterhjernen og grunnleggeren bak humorprogrammet “Svart humor”, hvor han stiller tilfeldige folk på gata med innvandrerbakgrunn grunnleggende kunnskapsspørsmål om Norge.

Programmet har spredd seg som ild i tørt gress på sosiale medier.

Målet med programmet var å lage noe som traff folk med innvandrerbakgrunn, men i ettertid har det vist seg at programmet har nådd ut til flere enn bare personer med innvandrerbakgrunn. 

– Jeg fikk først et nei fra NRK om å lage “Svart humor”, men i denne bransjen kan du aldri la deg knekke av et nei. Hvis du ikke tåler et nei, så er du er i feil bransje. 

Da valgte Hadaoui å ta saken i egne hender. Han skaffet en kameramann og en fotograf – og tok til gatene på eget initiativ.

Videoklippene ble en umiddelbar suksess på sosiale medier, med blant annet 500 000 treff på én kveld som videre ga han mersmak.

– Det viste seg i etterkant at NRK var interesserte likevel, sier Hadaoui med et lurt smil.

De siste par årene har det imidlertid ikke vært så mye å se av “Svart humor” etter at hans samarbeidspartner og venn gikk bort for to år siden.

Tuller med alt og alle

Yosef Hadaoui har, i likhet med mange andre komikere, en komiker-stil hvor liker å spøke med betente temaer.

Samtidig presiserer han at han har forståelse for at folk reagerer.

– Det handler om hvordan du gjør det. For eksempel når jeg skriver en idé, så skriver jeg den med gode intensjoner. Hvis du leser de fleste av ideene mine på papiret så får du sikkert inntrykk av at: “Shit, dette er for drøyt”, men når jeg utfører ideene i praksis, så tenker folk plutselig: “Å ja, han gjør det på en hyggelig måte.”

Hadaoui understreker viktigheten av å ha litt humor i hverdagen. Videre mener han at man skal kunne være i stand til å tulle litt med hverandre uten at det trenger å være så høytidelig, og sikter tilbake til dialogen med Toni i børeksjappa. 

For Hadaouis del er det viktig å bli tullet litt med.

– Det er sunt å bli kødda litt med. Hvis vi ikke har selvironi, hva faen har vi igjen da?

Fått priser for arbeidet 

I 2018 ble han tildelt Oslo bys kunstnerpris. I begrunnelsen het det at han er en forkjemper for samfunnskritisk satire som utfordrer norske medier ved å lage humor om fordommer og religion.

Året etter – i 2019 – mottok han kulturprisen for sitt arbeid.

Han fisker opp Marlboro-pakka fra bukselomma, tar ut en sigarett og putter den i munnen uten å tenne på.

– Når jeg lager humor, så prøver jeg å ikke blande religion og politikk. Jo mindre identitet du viser utad, desto lettere er det for folk å elske deg.

– Hvis du har veldig sterke meninger om ting, så mister du mange tilhengere. Jeg bryr meg ikke om du er homofil, lesbisk, svart, hvit eller grønn, jeg liker å tulle med alt og alle, sier han bestemt. 

Før han må traske av gårde på et jobboppdrag, stiller han et høyfrekventert spørsmål fra “Svart humor”-serien:

– Hva heter Norges nasjonalsang?

1. Ja, vi elsker
2. Ja, vi elsker, men ikke før ekteskap
3. Nasjonal Norge syng sang
4. Heia Norge beste landet, da

– Du kan gjette selv hvilket alternativt folk flest på Grønland svarer, sier han mens han ler.