De dyktigste som traff nåløyet

Vi lever i en tid hvor kultur kan anses som en salderingspost, altså en sak som blir ofret eller nedprioritert til fordel for andre. Både nå og like etter koronapandemien har kulturen vært inni en slags kuldeperiode. Etter pandemien var folk redd for å møte store folkemengder, og kunstnere har slitt med å fylle opp saler. I dag handler det mer om at folk ikke tar seg råd til å gjøre ting som å gå på teater eller ut å spise, da alt annet også er dyrt.  

– Men hvordan påvirker dette dem som ønsker å leve av lidenskapen?

– Jeg er jo selvfølgelig ikke immun mot bekymring, og det er jo noe jeg tenker spesielt mye på da jeg tar en privat utdannelse som jeg allerede må betale ganske mye for, sier Magnus Høvre Gimnes.

Videre forteller han at han syntes at det finnes mange gode og sterke argumenter om mer offentlig støtte til kulturen. Han forteller om et nylig innlegg av Tyra Tønnessen i Norsk Shakespeare tidsskrift hvor hun forteller at teatrenes markedsavdelinger må «selge skinnet før bjørnen blir skutt». Flere forestillinger har altså ikke begynt med prøver engang før de selger billetter. I innlegget påpeker forfatteren også at teateret burde være et fellesgode.  

– Disse usikkerhetene var jeg veldig klar over da jeg bestemte meg for å studere skuespill, men jeg syntes ikke det er skummelt nok til å ikke prøve, forteller Janne Haugland. 

– Det viktigste er å prøve å oppnå drømmen sin

Da Journalen snakket med Janne om hun syntes det var skummelt å gå inn i et yrke med usikker lønn og arbeidstilstand svarte hun slik: 

– Verden beveger seg så fort hele tiden at når jeg er ferdig utdannet kan alt se helt annerledes ut igjen. Jeg tror at kultur alltid kommer til å være viktig for de som synes det betyr noe. Om støtten blir så mye mindre at det ikke går rundt med alle skuespillerne som finnes her, er det ikke verre enn at man må finne på noe annet. Jeg synes det viktigste er å prøve å oppnå drømmen sin, og om det ikke går så har man hvert fall prøvd! 

Skolens samhold

En vanlig tirsdag i oktober møtte skuespillertalentene andre dyktige skuespillere fra de forskjellige linjene på skolen i et åpen-scene arrangement. Her kunne hvem som helst delta, og gjøre hva de ville. Studenter fra musikkteater deltok med musikalsanger, teaterstudenter fremførte monologer og det ble også holdt et lite impro-show. Arrangement som dette gjør at samholdet på høgskolen holder seg tett. 

Det er altså mange som ønsker å utføre drømmen som stjerne, men det er ingen tvil om at det krever hardt arbeid og mot.