Samholdet var stort under kveldens markering. Foto: Siri Ellingsen Aaby

Hedret Ukrainas forsvarere

14. oktober er «forsvarernes dag» i Ukraina. Dagen ble markert foran Stortinget, med appeller, bønn, sang og rop etter en slutt på krigen.
Lørdag, 15 oktober, 2022 - 21:17

Eidsvolds plass farget seg i blått og gult da små og store møtte opp fredag kveld, i anledning forsvarernes dag i Ukraina. Markeringen som ble arrangert av Den ukrainske forening i Norge, hedret alle som har kjempet og kjemper for et fritt land.      

Blant de som aktivt demonstrerer foran Stortinget er Jara Sekala Gudmundsson. Hun er født og oppvokst i Ukraina, men har bodd i Norge i 18 år. Jara forteller at Den ukrainske forening i Norge arrangerer demonstrasjoner daglig.

– Siden 24. februar har vi arrangert demonstrasjoner her ved Stortinget og ved den russiske ambassaden, hver eneste dag.   


Jara Sekala Gudmundsson demonstrerer ofte utenfor Stortinget. Foto: Siri Ellingsen Aaby


Mange var tydelig glade for å se hverandre, som disse to. Foto: Siri Ellingsen Aaby

En ekstraordinær dag

Selv om de møtes ofte, er ikke denne dagen som alle andre. 14. oktober betyr noe mer, for Jara og for alle ukrainere.

– I dag er en kjempeviktig og stor dag i Ukraina, det er forsvarernes dag. I år er den ekstra viktig, så klart på grunn av alt som har skjedd siden 24. februar, det store angrepet fra Russland på Ukraina.  

Jaras forhold til forsvarernes dag er preget av det som skjer i hjemlandet. Hun kjenner flere som har mistet livet sitt til krigen, og mener dagen bidrar til en økt forståelse av hvor viktig forsvaret er.

– På grunn av det som skjer i Ukraina, åpner man øynene mer for hvor viktig det er å snakke om forsvaret hver eneste dag. Det er de som beskytter landet vårt. Jeg mistet en venn i april, og vet om en nabo som døde, som var i militærstyrkene i øst. En del venner kjemper også nå, så det er veldig tungt.


Demonstrantene viste takknemlighet for de ukrainske forsvarerne. Foto: Siri Ellingsen Aaby


De ukrainske fargene var og å finne i detaljene. Foto: Siri Ellingsen Aaby

Hedret, takket og ropte ut  

Målet for markeringen var å hylle og be for forsvarerne av landet, og samtidig takke Norge for hjelpen Ukraina har mottatt. I respekt for forsvarerne og alle som har mistet livet, ble det holdt ett minutts stillhet. En prest var også til stede, som ledet en bønn på ukrainsk.

– Vi ønsker å hedre alle de forsvarerne som har tapt sitt liv for Ukraina, men også å takke Norge for all hjelp, både militær og humanitær. Og selvfølgelig står vi og roper igjen, og ber om å stoppe krigsforbrytelser i Ukraina. Vi må erkjenne at Russland er en terrorstat, og det gjør vi hver dag, påpeker Jara.


Putin i fangenskap har vært med på mange demonstrasjoner. Foto: Siri Ellingsen Aaby


Medieviter Maka Dolidze holdt en appell foran folkemengden. Foto: Siri Ellingsen Aaby

Nordmenn viste solidaritet

Også norske flagg vaiet i vinden på markeringen. Barn fikk tegne med kritt på bakken og bidro med sang. Jara understreker at det er mange forskjellige som kommer til demonstrasjonene.  

– Vi er en gruppe, kanskje syv-åtte stykker som er her nesten hver dag, som organiserer, ordner med høyttaler og bærer rekvisitter. Så har vi folk som holder taler både på norsk og ukrainsk. I tillegg er det ukrainere som er bosatt i Norge, og mange flyktninger som kommer.

Men det er ikke bare ukrainere som møter opp foran Stortinget. Nordmenn, men også folk fra land som Belarus, Georgia og Polen er til stede for å si ifra og vise solidaritet.

– Jeg vet at det er mange nordmenn som støtter oss, og det er vi veldig takknemlige for. Det er to-tre nordmenn som kommer hver eneste dag, og ikke alle ukrainere har den muligheten, så det er imponerende, sier Jara smilende.


De ukrainske demonstrantene viste takknemlighet for norsk støtte. Foto: Siri Ellingsen Aaby


Barna fikk lov til å bruke kritt, og tegnet asfalten inn i gult og blått. Foto: Siri Ellingsen Aaby

Ny dato   

Svetlana Parnas er i likhet med Jara født og oppvokst i Ukraina, men flyttet til Norge i 2001 på grunn av forhold i hjemlandet. Hun ønsker ikke å stå frem med bilde, men Journalen møter henne foran slottet onsdag.

Ettersom Svetlana har tilbragt mange år i Norge, har hun et ganske nytt forhold til forsvarernes dag. Da hun var ung feiret man den nemlig den 23. februar, og dagen ble dessuten sett på som en russisk høytid. I forbindelse med annekteringen av Krim foreslo imidlertid daværende president, Petro Porosjenko, at datoen skulle endres til 14. oktober.  

– Ny dato ble satt opp for å løsrive seg fra Russland, forklarer Svetlana.

Krigen preger årets markering

Selv om den nye datoen var symbolsk viktig i 2014, mener Svetlana at markeringen av dagen betyr ekstra mye i år.

– Nå er vi i en fullskala krig, så selvfølgelig har dagen fått en ny betydning. For min del har dagen vært mer en formalitet. Men nå kjennes det både på kroppen og følelsene.  

Svetlana beskriver situasjonen i hjemlandet som uvirkelig og nær, og sier forsvarernes dag er til for å vise takknemlighet.

– Vi setter veldig pris på guttene som er mobilisert og som har mobilisert seg på egen hånd. Cirka 5000 ukrainske unge menn har mistet livet sitt frem til nå, og da er man ekstra takknemlig for at det er noen som har styrke til å stå imot.


Sterke virkemidler ble brukt under markeringen. Foto: Siri Ellingsen Aaby