Hemmelige voldtekter skaper debatt

Den 6. oktober kunne man lese om en overfallsvoldtekt i Tollbugata i Oslo, blant annet i Aftenposten. Samtidig ble det opplyst om at Oslo-politiet siden 2011 har hatt retningslinjer for at færre overfallsvoldtekter skal omtales i media.

Retningslinjene sier at det kun opplyses om voldtekter dersom:

• Publikum kan bidra til oppklaring
• Politiet er redd for at gjerningsmannen kan voldta igjen
• Mediene har fanget opp hendelsen på annet vis

Til VG i 2016 begrunnet avsnittsleder for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, retningslinjene slik: 

– Tidligere gikk vi ut med mange saker, men det skapte en voldsom frykt. Det ble skapt et mediebilde av at det var veldig mange voldtekter hele tiden, mener avsnittslederen.

I VG-saken kom det også frem at 2011 var et rekordår, med 55 anmeldte overfallsvoldtekter. Retningslinjene for medieomtale kom etter en rapport som påviste en sterk sammenheng mellom antall presseoppslag og antall anmeldelser. Dette er det nå flere som reagerer på. 

Forstår det ikke

– Det forundrer meg litt at de har disse retningslinjene, sier rådgiver for seksuelle overgrep i Mental Helse, Aud Karin Bjørn.

– Jeg tenker at dette handler om folkeopplysning, at folk skal vite at det går noen rundt og kan være farlig. Det handler om å i større grad kunne ta vare på seg selv og være på vakt.

Hun mener voldtekt er noe vi bør snakke mer om, ikke mindre. 

– På støttesentre mot incest og overgrep så sier de “det skal snakkes ihjel, ikke ties i hjel”. Så jeg reagerte på det når jeg leste det. Jeg klarer ikke helt å forstå det, og vil gjerne høre politiets forklaring, forteller Bjørn videre.

En annen som har reagert er student og samfunnsdebatant, Jack Chen. I en kronikk i Nettavisen spør han i tittelen: “Hvorfor skal politiet skjule dette fra oss?”. Videre skriver han blant annet at medienes rolle er å vise et objektivt bilde av hva som skjer i byen. “Da blir det feil at politiet aktivt skal bidra til å ikke opplyse oss om hva de jobber med og erfarer til dagligdags.”, skriver Chen videre.

Ber politiet svare 

Reaksjonene har også kommet på Twitter. Kommunikasjonsdirektør i Leger Uten Grenser, Silje Grytten, stilte spørsmålstegn ved politiets praksis: ”Kan noen forklare hva @oslopolitiops sier her om retningslinjene de innførte etter voldtektsbølgen i 2011? Holder de virkelig tilbake informasjon? Og hvem har i så fall gitt dem makt til å ta en så udemokratisk beslutning?”. Tweeten ble retweetet av flere som synes politiets praksis er vanskelig å forstå, og som etterspør mer forklaring. Avisa Oslo har også omtalt debatten på Twitter. 

– Misvisende inntrykk

Ifølge Unni Turid Grønndal i Oslo politidistrikts kommunikasjonsstab har de siste dagenes medieoppslag skapt et misvisende inntrykk av hvordan politiet håndterer disse sakene. 

– Det er ikke riktig at politiet ikke ønsker å informere mediene om overfallsvoldtekter. Vi må imidlertid vurdere en rekke hensyn før vi informerer offentlig om enkeltstående saker i den tidlige fasen, da det ofte er uklart hva som har skjedd, skriver hun i en e-post til Journalen. 

Videre skriver Grønndal at de i hver enkelt sak må veie behovet for å få opplysninger fra publikum opp mot kunnskapen politiet har om hendelsen, hensynet til personvern og den mulige belastningen for fornærmede. 

– I 2011 opplevde vi eksempler på at summen av informasjon om enkeltsaker som ble kjent i media, førte til at flere fornærmede opplevde seg tilnærmet identifisert og derfor ikke ønsket å anmelde overgrepet. Det er viktig, og helt nødvendig, at de som blir utsatt for overgrep anmelder, skriver hun. 

I e-posten opplyses det også om at Oslo politidistrikt i 2021 registrerte 14 saker som ble vurdert som overfallsvoldtekt eller forsøk på dette. I 2022 har de foreløpig registrert to. Ifølge politiet etterforskes disse sakene med høy prioritet.