Leo Storm Møystad (t.v.) og Sofia Sotolongo har kjent hverandre i to år. Foto: Andrea Evjen

Arrangerte loppemarked for å ha råd til kjønnsbekreftende behandling

Ikke-binære transpersoner får ikke støtte fra staten til kjønnsbekreftende behandling. Sofia Sotolongo (21) er ikke-binær, og må betale fra egen lomme. Sammen med kjæresten Leo Storm Møystad (25), har de samlet inn nok penger til operasjonen.
Torsdag, 13 oktober, 2022 - 12:51

Kjæresteparet begynte for et halvt år siden å spare opp penger til Sofia sin operasjon. De opprettet en Spleis, og har arrangert to loppemarkeder. På Spleis kunne man gi en valgfri donasjon. Likevel kom mesteparten av inntekten fra loppemarkedene. Til sammen har de samlet inn 59 000kr.

– Jeg visste fra starten at jeg ikke kom til å få hjelp av Rikshospitalet, og at jeg måtte samle inn pengene selv og gå privat. Vi har solgt veldig mye av våre egne klær og ting. I tillegg har vi fått klær og donasjoner fra venner, eller folk fra miljøet, sier Sotolongo.

Vanskelig å få godkjent utredning hos Rikshospitalet

Den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens hører til Rikshospitalet, og sykehusavdelingen har monopol på tilbudet i Norge. Dersom en oppfyller diagnosekriteriene, kan en få hormonell og kirurgisk behandling derfra. Prosessen er ofte langvarig, og universitetssykehuset skriver på egen nettside at kjønnsopplevelsen må ha vedvart over tid, og at det ikke skal være tegn til alvorlig psykisk sykdom. Flere rapporterer om lange ventekøer, og det skal være vanskelig å få godkjent utredningen.

Binær transperson

Transperson som identifiserer seg innenfor tokjønnsmodellen: enten mann eller kvinne.
Kilde: Skeivkunnskap.no

– Binære transpersoner må ofte vente i mange år for å få hjelp fra Rikshospitalet. Du må gå gjennom veldig mange steg, og mange blir avvist. Det som oppleves problematisk er at for å få utredelsen godkjent, må du opptre i samsvar med kjønnsnormene. Du skal enten være veldig feminin, like å gå i skjørt og bruke sminke, eller være veldig maskulin. Dette gjør at mange blir avvist, sier Møystad.

Ikke-binære transpersoner i Norge må gå privat for å få kjønnsbekreftende behandling.

– Rikshospitalet behandler ikke ikke-binære. De begrunner det med at det ikke har blitt gjort nok forskning på feltet, forteller Sofia.

Ikke-binær transperson

Transperson som ikke identifiserer seg med tokjønnsmodellen. Personen kan identifisere seg som både mann og kvinne, identifiserer seg som et annet kjønn enn mann og kvinne, eller ikke identifiserer seg med et kjønn overhode. 
Kilde: Skeivkunnskap.no

Livsviktig behandling

For mange er hormonell eller kirgurgisk behandling livsviktig for deres psykisk helse og velvære. Et internasjonalt forskningsstudie fra 2019 viste at ikke-binære transpersoner hadde betydelig dårligere psykisk helse, sammenlignet med binære transpersoner. En av årsakene er at ikke-binære har manglende tilgang til kjønnsbekreftende behandling.

I spleisen Sotolongo og Møystad opprettet, omtalte de behandlingen som livsviktig.

– Operasjonen er viktig for livet mitt og livskvaliteten min. Når det er så mye støy ute i verden, er dette den ene tingen jeg har kontroll over. Å gjennomgå operasjonen er nødvendig for at jeg skal ha det bra, sier Sotolongo.


Sofia Sotolongo (t.v.) bruker de/dem pronomen. Foto: Andrea Evjen

Ved hjelp av kjæresten, venner og folk fra LHBTIQ+-miljøet klarte Sotolongo å tjene inn nok penger til operasjonen. Men det er mange som dem, og flere sliter med å samle inn nok penger.

– Det er mange som ikke har råd til operasjonen, og da er du avhengig av at folk gir. Mange mangler energien eller ressursene til å arrangere loppemarked, eller forskjellige former for innsamlingsaksjoner, slik som oss. Det krever masse energi, og er selvfølgelig belastende når man er i en slik sårbar situasjon, sier Møystad. 

Helsestasjonen for kjønn og seksualitet 

Kjæresteparet forteller om hvor viktig helsestasjonen for kjønn og seksualitet har vært for dem og andre transpersoner. Helsestasjonen opplyser selv på deres nettside at «Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) er et tilbud for alle mennesker i Oslo mellom 0 og 30 år som vil snakke om tema knyttet til LHBTIQ+. Vi har spesialkompetanse på trans*, kjønnsidentitet og seksualitet.»

– Det er ikke mange psykologer eller helsepersonell som har kompetanse om transtematikk, men de på HKS har det, sier Møystad. 

I april i år ble HKS klaget inn til statsforvalteren for ugyldig praksis. Helsetasjonen måtte stenges ned i et par måneder. Klagen gikk ikke gjennom, men kjæresteparet forteller om en frykt i miljøet for at helsestasjonen måtte stenge ned for godt.

– Det var kjempeskummelt da de stengte ned. HKS er det eneste tilbudet vi har. Det er det eller ingenting.

I Norge er det få leger og kirurger som ønsker å behandle transpersoner. Mange er redde for å miste lisensen, forteller kjæresteparet.

Norges eneste kirurg som operer ikke-binære transpersoner


Halfdan Simensen ønsker rettferdighet for LGBTQ-miljøet. Foto: AvivaHelse

Halfdan Simensen er kirurg ved Akademikliniken, og er eneste i Norge som opererer ikke-binære.

– Folk som opplever kjønnsinkongruens har lenge blitt behandlet dårlig av helsevesenet. Jeg opplever at jeg har vært den eneste som har tatt kampen for dem. Rikshospitalet har veldig lang ventetid, og mange møter døren der. Derfor har jeg valgt å ta denne kampen for dem, og har lenge deltatt i debatten, sier Simensen.

Personer med kjønnsinkogruens som ønsker å opereres av dr. Simensen, må fremlegge en uttalelse fra en som faglig kompetent.

– Jeg behandler kun dem som har fått en uttalelse fra en som er helsefaglig kompetent. Det må fremlegges at ønsket om operasjon ikke er tegn på annen sykdom eller impulsivitet. Personen må være samtykkekompetent. Dersom de kommer uten en slik uttalelse, vil de ikke motta behandling. HKS er blant dem som skriver slike uttalelser, sier Simensen.

Rikshospitalets restriktive behandling av kjønnsinkongruens mener Simensen er kritikkverdig.

– Forskning viser hvor stor andel av personer med kjønnsinkogruens som sliter psykisk, og selvmordsraten er høy. Likevel vender Rikshospitalet ryggen til så mange pasienter. Det er derfor jeg er så engajsert, og vil hjelpe disse menneskene med behandling som for dem oppleves livsviktig, forteller kirurgen.

 

Emneord: 
Tags: