Tar opp rasisme som går under radaren

Torsdag kveld var det duket for boklansering ved FOLK i Storgata. Ewa Sapieżyńska (42) kom til Norge i 2004 da hun flyttet fra Polen. I boken forteller hun ikke bare sin egen historie om hvordan det har vært å komme til Norge med polsk bakgrunn. Hun forteller også historien til 30 andre og deres erfaringer i Norge, på godt og vondt. Sapieżyńskas hovedtematikk i boken er diskriminering og rasisme.

Faktisk rasisme

Sapieżyńska forteller at det var “black lives matter”-bevegelsen som inspirerte henne til å skrive boka. I starten synes hun det var utfordrende å begynne. Opprinnelig følte hun seg “for blek” til å bruke ordet rasisme om den diskrimineringen hun og mange med polsk bakgrunn opplever. 

– Jeg følte meg for blek til en plass i rasismebevegelsen. Men så innså jeg at rasisme ikke kun handler om hudfarge, men også diskrimineringen basert på stedet du kommer fra. Jeg møtte nettopp en med somalsk bakgrunn, og han mente at jeg absolutt hadde plass i debatten, det var betryggende, forteller Sapieżyńska. 

Hun forteller om sine personlige historier der hun har opplevd direkte diskriminering. I 2004 flyttet hun til sin første leilighet med sin norske kjæreste, til et litt finere strøk rett bak slottet i Oslo. Der merket hun kjapt at naboene ikke var fornøyde med henne. 

– De skrev brev til utleirer og ba han om å fjerne navnet mitt fra postkassen. De begrunnet dette med at de var redde for at prisen på leiligheten deres skulle synke, sier Sapieżyńska

Pinlig berørt

Bjørn Heger (38) er en av mange som har tatt turen innom for å høre hva Sapieżyńska har å si om boka. Han synes tematikken er veldig interessant, og at det er viktig at det blir satt i søkelyset. 

– Polen er et land som er veldig nær oss, jeg synes det er lærerikt å høre om hvordan de blir møtt av andre nordmenn. Jeg blir pinlig berørt da jeg tenker over at jeg ikke før har insett hvor problematiske holdningene vi har er, før nå, forteller Heger.

Sapieżyńska trekker frem at ikke alle hun har skrevet om i boka har følt seg direkte diskriminert, men hvertfall satt i bås. Hun bruker stereotypien om “billige polakker” som arbeidskraft som eksempel på dette. Man skal ikke se lengre tilbake enn et par år, i starten av covid-pandemien, da regjeringen åpnet for karantenefritak for blant annet arbeidsinnvandrere sommeren 2020. Da smittebølgen kom i starten av høsten var det mange som gjorde polske arbeidere syndebukken for økt smitte.  

– Polakker er rett og slett ikke hvite nok, sier Sapieżyńska.

Hun forteller at “etniske norske” ikke ser på polske som hvite nok, og ser på dem som annerledes. Likevel har hun erfart at tilstandene ikke er ekslusivt for Norge, og at det kan være enda mer utfordrende for polske innvandrere i land som Storbritannia og Tyskland. 

Enorm respons

Sapieżyńska har merket et enormt trykk av meldinger på blant annet facebook fra andre som kjenner seg igjen i historien hennes. Hun forteller at hun er positivt overrasket over responsen.

Forlagsjef i Manifest, Kamilla Simonnes (37), forteller til Journalen at hun er kjempefornøyd med responsen og oppmøte ved denne boklanseringen. 

– Det er første gang vi som forlag har en lansering i dette lokalet, og jeg synes det er velfortjent og viktig at boka til Sapieżyńska har fått så mye oppmerksomhet, avslutter Simonnes.