Skyhøye matvarepriser, men ingen matkastelov

Man leser stadig om husholdninger som ikke har råd til mat. Landets matsentraler melder om økt pågang, lange matkøer og for lite mat å dele ut. Samtidig kastes enorme mengder mat hver eneste dag. Mange tar til ordet for at det haster med å finne en løsning på dette paradokset. 

I høst har bybildet vært preget av ivrige frivillige fra Fremtiden i våre hender (FIVH) som spør forbipasserende om de vil skrive under for en matkastelov. 

Håper å inspirere med innhentet utredning 

I tillegg til å drive underskriftskampanje, innhentet miljøorganisasjonen i våres en utredning fra advokatfirmaet Schjødt om hvordan en slik lov bør utformes. 

– Vi håper at det kan være en inspirasjon for politikerne, sier politisk rådgiver og leder for prosjektet kampen mot matsvinn Embla Husby Jørgensen i FIVH. 

FIVH mener at målet om halvering av matsvinnet innen 2030 burde lovfestes på lik linje som de generelle målene om reduksjon av utslipp i klimaloven.  

I regjeringens Hurdalsplattform er ett av punktene nettopp å «redusere matsvinnet, blant anna ved å utarbeide ein matkastelov».

Det er imidlertid over fire år siden flertallet på Stortinget krevde at regjeringen skulle fremme et forslag om en matkastelov.

– Hvorfor tar det så lang tid å få på plass en matkastelov?

– Fordi det er komplisert og krever grundige utredninger. Første gang Stortinget fattet flertall for en matkastelov handlet forslaget først og fremst om at butikkene skulle forpliktes til å donere mat. Dette er vanskelig å få til i praksis, og innretning har vært møtt med skepsis, svarer Jørgensen. 

Forbrukerne har ikke noe valg 

– Modellen vår inneholder en plikt til å donere, men hovedvekten ligger på å forebygge matsvinn på et tidlig stadium. Matbransjen har stor påvirkning på hvordan vi handler. Forbrukerne har egentlig ikke noe valg som siste ledd. Vi mener at en del av det som kastes i husholdningene skyldes matbransjen. Jo lenger tilbake i kjeden man går, jo større mulighet har man til å gjøre noe, forklarer Jørgensen.  

FIVH ønsker at matbransjen både skal få retningslinjer for hvordan de burde redusere matsvinn, samt være med på å finansiere logistikkapparatet rundt håndtering av overskuddsmat. 

– I dag vet butikkene at det er lønnsomt med bugnende hyller med fristende frukt og grønt. Denne mengden er ikke er basert på hva man vet blir solgt. Det er derfor en kalkulert risiko for matsvinn, sier Jørgensen. 

Miljøorganisasjonen er opptatt av at det heller bør lønne seg for matbransjen å bestille riktig mengde mat. 

I tillegg peker Jørgensen på at matbutikkene og grossistene bør ilegges et ansvar om å veilede forbrukeren: 

– En stor oppgave for matbransjen er å opplyse forbrukere. Vi ønsker et større informasjonstrykk på at man skal redusere matsvinn. 

Jørgensen viser til ordningen for gjenvinning glass og metall der det er tilrettelagt for at forbrukeren skal ta gode valg. 

 – Mye handler om å tilrettelegge for individet. Vi trenger en systemendring, sier hun.

– Hvordan opplever dere regjeringens innstilling til matkasteloven?

– Vi er veldig glad for at Hurdalsplattformen nevner matkasteloven som et klimatiltak. Vi får ikke bukt med fattigdom i Norge med en matkastelov, og det er heller ikke hensikten. Regjeringen har nok hatt mye på sin tallerken, med diverse kriser i nyere tid. Vi har dialog med både klima og landbruksdepartementet, og opplever at de er innstilt på å legge frem en lov, sier Jørgensen. 

Frivillig avtale fremfor lovpålegg 

NHO er en av motstemmene til matkasteloven, da de mener et frivillig samarbeid er å foretrekke.

Anne-Grethe Haugen er daglig leder i Matvett, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn, eid av blant annet NHO Reiseliv og NHO Mat og Drikke.  

– Hvorfor er dere ikke for en matkastelov? 

– I dag vet vi at bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som favner hele verdikjeden, gir resultater.

– Matvett og Fremtiden i våre hender er enige om målet, men vi er ikke samstemte om veien til målet, sier Haugen. 

Hun viser til at den første rapportering fra bransjeavtalen viser at fem av åtte sektorer i verdikjeden har kuttet matsvinnet med mer enn 15 %, som er det første delmålet. Det er matindustri og husholdningsleddet som ligger lengst bak. 

– Vi jobber hver eneste dag for at en samlet verdikjede, inkludert husholdningene, skal halvere matsvinnet. Vi ser at det er nødvendig at innsatsen øker, og at flere bedrifter blir med for å lykkes med å halvere matsvinnet frem mot 2030, sier Haugen. 

Hun fremhever at det er viktig å se på hvordan bransjeavtalen kan forbedres. Blant annet vil dette være ved å få flere bedrifter til å knytte seg til avtalen og ved å gjøre den enda mer forpliktende. 

Slik matkasteloven er utformet i forslaget til FIVH ser ikke Matvett merverdien av en lov. 

Haugen mener dessuten at bildet som tegnes opp av at reduksjonen av matsvinn gjennom bransjeavtalen ikke går fort nok er mangelfullt: 

– Det er blant annet husholdningene som trekker ned resultatet. En matkastelov vil aldri kunne løse problemet i siste ledd. 

– Hvilke problemer ser dere ved en eventuell lov?

– En lov vil by på utfordringer knyttet til hvordan den skal håndheves. Jeg kan heller ikke se at en lov vil kunne forsterke samarbeidet mellom matbransjen og myndigheter, og det som allerede er satt i gang med bransjeavtalen, avslutter Hagen.

KILDER:
https://www.regjeringen.no/contentassets/6b7122fce366433ca028c230b57605a...  
https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/matsvinn/...