Teater om utenforskap

Storgata 36 i Oslo, er en av de mest unike og historiske eiendommer som Oslo har. På Prindsen, også kalt Mangelsgården, skal Akerselva Kultur -og Teaterlag fortelle om byens flotteste herskapshus, som ble åsted for kommunens sosialomsorg i 200 år. Premieren for “Prindsen” er den 19. oktober klokken 19:00.

Historien til de elendige

Produksjonsleder Tone Hoemsnes forteller at utenforskap har vært tematikken for hele prosjektet. Teatergruppen har arbeidet med prosjektet i tre år. Prosjektet handler om å formidle eiendommens unike historie for publikum. Teateret ønsker å fortelle om de marginale, de fattige. 

– Hver av tablåene er hver sin lille rørende historie om utenforskapet, sier Hoemsnes. 

Innenfor eiendommens murer ble byens fattige og utstøtte innsatt til tvangsarbeid og innlagt på sinnssykeasylet gjennom hele 1800-tallet. Tigging, drukkenskap og arbeidsledighet var grunner som fikk en innsatt på Prindsen. De fattige som var for synlige i gatebildet kunne arresteres av politiet og innsettes på tvangsarbeid helt uten lov og dom.

Barn som ikke var konfirmert, eller som ikke hørte på sin foreldre eller lærere, kunne bli innsatt på tvangsskole på Mangelsgården. Og folk som datiden anså som sinnslidende ble innlagt på sinnssykeasylet som lå vegg i vegg med tvangsarbeidsanstalten. Historien viser at dette ble starten på en ond sirkel, som det for mange ble vanskelig å komme seg ut av. Tvangsarbeidsanstalten ble nedlagt i 1915, og sinnssykassylet i 1908.

Tone Hoemsnes forteller videre at etter å ha lest historiske kilder fra Prindsen, så ser hun at det var veldig tilfeldig hvem som havnet innenfor murene.

– Det jeg sitter igjen med er jo at det er ikke så forskjell på folk. Vi er like berørt av utenforskapet i dag som vi var for 100 år siden, understreker Hoemsnes.

Ekte fortellinger om ekte mennesker

Hoemsnes sier at det er helt ekte historier som fortelles. For henne er det teatret gjør å formidle om menneskene. I arbeidet med manuset ble menneskene på Prindsen gravd frem og de valgte bevist å fokusere på personer fremfor å gi mer generelle fakta om eiendommen og stedet. Dette understrekker Hoemsnes fordi hun tror at budskapet om utenforskap og stedets historie vil gå dypere inn på publikum på grunn av identifikasjonen de får med karakterene i stykket.

– Og til det er jo teateret helt unikt da, forteller Hoemsnes. 

Ukjent historie

– Hele denne historien her visste jeg ingenting om, forteller Maja Korbøl som spiller en av gjøglerne i stykket. 

Hun har vært med i teatret i fire år og har spilt i to produksjoner tidligere. For henne er det viktig å lære om historien til byen hun bor i. 

– Man bare går forbi og tenker ikke over at det er masse som har skjedd her før. Jeg visste ikke en gang at det er rusomsorg her nå, sier Korbøl.

Prindsens historie er ikke en del av den store nasjonale fortellingen om Norge. Den er ikke en del av historiebøkene og menneskene som ble innsatt her har lenge vært stemmeløse og ukjente. 

Korbøl syntes det er spesielt unikt at eiendommen er fredet ettersom bygningene representerer de fattiges historie. Som regel er det de velståendes bygninger som er fredet, de rikes hus, men ikke denne gangen. 

– Et stykke historie som handler om noen andre enn bare de rike hele tiden, utdyper Korbøl. 

Det aller første teaterstykket

Produksjonsleder Tone Hoemsnes kan fortelle at det var takket være Tove Christiansen, som startet opp teatergruppa, at de ble bevist på Prindsen sin historie. Christiansen studerte bygningen fra trikke vinduet hver gang hun reiste forbi og innså at dette vistse hun ingenting om. Hun bestemte seg for at dette måtte hun finne ut av og resultatet ble et teaterstykke.

– Første gang Akerselva teaterlag spilte for 20 år siden var her, så ringen er på en måte sluttet ved å spille her igjen, sier Tone Hoemsnes.