Tvunget til dyrere bolig

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la frem sine punkter fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, meldte han at det skulle settes fart på byggingen av nye studentboliger. Støtten skal økes fra rundt 1000 nye boliger i året til 1650. Ved første øyekast virker dette som jubeltall for nye studenter. Men, torsdag var det ett år siden Hurdalsplattformen, og regjeringens mål om 3000 nye studentboliger i året, ble lagt ut. 

Uten studentbolig

Nora Sørholdt Juel (20) er en av de nye studentene som ikke fikk innvilget sitt ønske om studentbolig i år. 

– Vi fikk svar 11. august. Da fikk vi høre at vi måtte endre kontrakten for å fortsatt få stå på venteliste. Og da var det jo litt for seint. Vi begynte å tenke i juli at vi faktisk måtte se på noe annet, hvis ikke hadde det ikke blitt noe bolig på oss.

Juel og hennes samboer måtte derfor nøye seg med det private markedet. Her betaler hun betraktelig mer enn hun ville gjort for en studentbolig.

– Nå betaler vi 7500 hver. 15000 totalt. De vi søkte på var på litt over 5000 hver. 5000-6000 i Oslo synes jeg er greit, men over det synes jeg er mye. Etter å ha betalt leien så har jeg 1300 kroner igjen av studiestøtten. Da er man jo avhengig av jobb og det er jo kjipt. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til studiet i stedet.

Enklere å bygge

Politisk rådgiver Signe Bjotveit (SP) sier at regjeringen, i forslag til statsbudsjett, har økt rammen for hvor mye en hybel kan koste å bygge, for å få opp tempoet på studentboligbygging.

«Vi ser heller ingen grunn til at husleia skal gå opp, samskipnadene har høy egenkapital og tjener gode penger på studentboliger», skriver hun videre i en E-post til Journalen.

På spørsmål om hvorfor tallene på bygging av nye studentboliger er så langt unna fjorårets mål svarer Bjotveit at «I 2022 ble det bevilget midler til å bygge totalt 1650 hybelenheter. Det kom inn søknader for å bygge til sammen 1664 hybler. Likevel kvalifiserte kun 1130 av hyblene for tilskudd. Vi må derfor få opp byggeaktiviteten før det er noe poeng å øke antall tilskudd til studentboliger».

Sterk oppgang i utleieboligprisene 

Samtidig fortsetter den historisk sterke prisveksten på leiemarkedet i Oslo, og ifølge Eiendom Norge økte den med 2,5 prosent i tredje kvartal. I en pressemelding trekker de i særlig grad frem lav boligbygging i Oslo, som en av grunnene. 

Signe Bjotveit trekker frem at køtallene for studentboliger ble redusert med nesten 10 000 fra 1. august til 1. september. En av de som forsvant fra køen var nevnte Juel.

– De private utleierne vet at de får leid ut fordi studenter ikke får studentboliger. Det er veldig vanskelig når man allerede er på et begrenset budsjett, utdyper Juel.

– Søkte kjempetidlig

Mangelen på studentboliger påvirker også dem som får bolig. Da Anna Isabelle Helgadottir (24) endelig fikk studentbolig, var det nesten to måneder etter studiestart. 

– Jeg søkte i begynnelsen av januar fordi jeg visste at jeg kom til å studere i Oslo. Det var jo før jeg kunne søke på studier. Jeg søkte egentlig på de billigste leilighetene også har jeg endt opp med en ganske dyr, umøblert leilighet som ikke var det jeg planla i det hele tatt. Jeg hadde egentlig tenkt til å bo så billig som mulig, men så tenkte jeg: «What ever. Jeg tar det jeg får».

Trenger sted å bo

Både Helgadottir og Juel trekker frem bolig som essensielt for å kunne studere. Selv om byggingen av studentboliger øker er de skuffet over gapet mellom regjeringens mål og det forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem for 2023. 

– Jeg blir helt oppgitt, sukker Anna Isabelle Helgadottir.

– Det gjør det jo vanskelig å finne et sted å bo. Det er noe som må være på plass for at man skal kunne studere ting som vi trenger at folk studerer. For det påvirker så mye mer. Hvis du ikke kommer deg inn i Oslo så kan det hende at du går glipp av en studiemulighet som lærer eller sykepleier. Da går vi plutselig glipp av de som ellers ville blitt det, sier Juel.