Utseendefokuset har gått for langt

I en undersøkelse fra 2018 utført for Redd Barna, kommer det frem at 68 prosent av jentene og 52 prosent av guttene ønsker å endre på eget utseende. Og hele 43 prosent meldte at de kjente på kroppspress i hverdagen. 

Lav terskel 

Trym Tangerud studerer økonomi ved OsloMet og tror noe av grunnen til det store kroppsfokuset vi ser i dag, skyldes tilgjengeligheten på diverse behandlinger. Det sier seg jo selv at når det finnes skjønnhetsklinikker rundt hvert gatehjørne, senkes terskelen for å endre på utseendet. 

Ifølge Tangerud er det fremdeles litt stigma knyttet til det å fikse på seg selv kosmetisk sett. Samtidig er det ikke uvanlig blant unge å kjenne til noen som har valgt å operere seg. 

– Jeg kjenner ei som valgte å ta silikon, og som gjorde det fordi hun selv ønsket det. Det er ikke noe jeg kan dømme henne for. 

I-landsproblem 

Oda Hegerholm og Lukas Pernell studerer også økonomi ved OsloMet. De synes det er skremmende å se hvordan samfunnet beveger seg i en mer og mer overfladisk retning. De tror noe av presset kommer fra Hollywood, og at mange av dem som operer seg gjør det fordi de ønsker å passe inn i samfunnet. 

– Det reklameres altfor mye for ytre skjønnhet i samfunnet. Det er nesten som om vi lager problemer der det egentlig ikke er noen, rett og slett fordi vi har for mye fritid, sier Hegerholm. 

Bekymrede barnehagelærere

Kim Vegard Olsen-Knudsen og Rachel Lund jobber begge som barnehagelærere, og synes det er trist å se hvordan samfunnet i større og større grad vektlegger det ytre, fremfor faktiske egenskaper ved mennesker. Selv er de for det naturlige. 

– Det er skummelt å se hvordan folk bare sprøyter inn diverse ting i kroppen uten å vite langtidsvirkningene av det, sier Lund. 

Dårlige forbilder 

Hun lurer på hvor det vil bli av mangfoldet når alle skal operere seg for å ligne på det samme idealet, og synes unge fortjener bedre forbilder enn påvirkere som reklamerer for Restylane og Botox. 

– Det virker som om det å operere seg nå har blitt en helt vanlig ting å gjøre hvis man er litt misfornøyd med eget utseende. Og dessverre tror jeg mange påvirkere har en negativ påvirkningskraft på unge. Spesielt bloggere som Sophie Elise. På sosiale medier fungerer de nesten som venninner for følgerne side, og da blir det desto lettere for unge å gjøre som forbildene sine. 

De forteller at det allerede i barnehagen er et fokus blant barna på eget utseende. 

– Det aller viktigste vi kan gjøre for å beskytte barn og unge mot dette skjønnhetspresset, er å lære dem til å være trygge i seg selv. Og det gjør man ved å normalisere alle typer kropper og utseender. Vi er alle ulike, så det er ikke meningen at vi skal se ut som kloner av hverandre, sier Lund. 

Alderdommen er naturlig 

Charlotte Elvedal sitter i Rådet for psykisk helse. Hun sier hun er glad for å bli eldre.

– Jeg er 58 år, men rynkene mine er bare en del av det å bli eldre. Personlig har jeg aldri kjent på et voldsomt skjønnhetspress, men jeg har fått med meg at det er et økende problem blant unge i dag. 

Hun tror også det er underkommunisert hvor mye gutter faktisk kjenner på skjønnhetspress. Linjen er hårfin mellom trening med vekter for helsen sin skyld, og trening med vekter for å få større muskler. 

Et delt ansvar 

Anne Berit Eide, eier og daglig leder ved Oslo Hudpleieklinikk Medispa, forteller at 90 prosent av all Botox brukes medisinsk.  

– Det er kun en liten andel av Botox-bruken som er for kosmetisk bruk. Bransjen kan ikke alene ha rollen som skyldig når det gjelder dårlig psykisk helse blant unge. Men selvfølgelig skal vi ha en tydelig vær varsom-plakat når vi markedsfører oss. Foreldrene har her et stort ansvar for å lære sine barn til å bli sterke og trygge i seg selv. Mediene bør også tenke seg om når de velger å skrive saker om kosmetisk kirurgi. 

Eide skjønner ikke hvordan for eksempel tatovering og hårfarging ikke blir svartelistet, mens Botox og andre skjønnhetsbehandlinger blir sett på som pesten. 

1. juli i år ble det påbudt å merke all reklame med retusjerte personer. Forhåpentligvis er det et tiltak som kan gjøre unge mer klar over at de såkalt perfekte kroppene de sier i sosiale medier, ofte ikke er ekte. Og med det heller ikke mulige å oppnå uten mye korreksjon.